Forrige Fredag: Tore Strand Olsen... på Høgtun!?

Forrige Fredag var jeg innstilt på å ha en hel halv dag med Norsk med vår høyt elskede Norsklærer.
Men før skoledagen rakk å blomstre, fikk jeg uventet nyss om et tegneseriekurs som skulle holdes på høgtun, likesom fjorårets kurs med Flu Hartberg og han andre. TRO hvem det kunne være denne gangen? Jeg satte to lærere på saken fluksens for å få vite det, og med hver sin tur fikk jeg vite det: Tore Strand Olsen.

Jeg kjenner ikke en sjel i området som vet hvem denne karen er, men enhver som leser tegneserier må ha fått med seg Ørnbjørn&Jørn (verdens dummeste tegneserie) én eller annen gang.

Skjelvende av iver spurte jeg min kontakt- og norsklærer om jeg kunne få være med på dette kurset i stedet for å norske sammen med mine medelever i 13MKA. Jo, det kunne jeg få lov til. Yess!

Spent til beinet entret jeg klasserommet og satte meg, med både A3-blokk og spesiallinjalen klar (de fikk jeg ikke bruk for) - beredt til den kanskje hyggeligste overraskelsen i mitt liv som videregående student i trasige Troms fylke. (Ok, Troms er ikke ille, men her er betydelig mer skog enn det jeg er vandt til)

Jeg var veldig spent på innholdet i kurset, om det gjennomgikk det samme som vi finner på nett. Det gjorde det i høy grad, men jeg fikk likevel langt mer ut av det, følte jeg. Selv om vi kun gikk gjennom kladdemanus (mer var det ikke tid til) pluss flere ting angående Tores egne arbeider, prosjekter, og diskusjoner ang. rutebruk til fortelling. Forrige Fredag var en gledens dag!

Det var så inspirativt å få være med. Tore lagde et svært kladdemanus på et opphengt papir, hvor vi fikk bestemme hva som skulle skje, og hva replikken skulle være. Jeg kunne ikke unnlate meg å referere til eksempelkladdemanuset i nettegneseriekurset; "Dagene er lengre om sommeren enn om vinteren".

Replikken ble "Jeg liker pølser."
(Ost, pølse og kake er forøvrig veldig utgåtte ord innen sjangeren "tilfeldig", mener nå jeg)

Karakteren kalte vi Gilbert Hagensen - han var en sau med t-skjorte og strykejern. Eller var det såpe? Øh..

Selv lagde jeg min egen karakter, som jeg døpte Kyrre Bä. (Fordi han så ut som en Kyrre og fordi han var mildt ullete) Hva slags vesen han er, veit jeg ikke. Men bikker mot sau/geit, så lenge du ser bort fra den schvære nesen.

Kyrre Bä

Jeg fikk notert meg viktige punkter ang. fortellerteknikk og rutebruk (ting jeg egentlig vet, men som jeg bare... aldri tar stilling til) Tekstmanus og kladdemanus.

En annen deltaker på kurset, jeg tror han er førsteklassing på design og håndtverk, stilte mange spørsmål angående en karriere som tegneserietegner.
Det slo meg at jeg er lysten på å arrangere et tegnemiljø etter skoletid her på høgtun, for jeg er gruelig ensom her jeg sitter, og er så å si uten en kjeft som vil tegne med meg på fritiden. Mange har for lang reise, så det kan bli vanskelig. De jeg kjenner som bor i nærheten, er ikke tegnefolk. Olsborg er et ensomt sted...

De ideelle dagene å ordne tegnetid på, vil jeg tro er fredagene, når alle har kort dag. Det er jo prosjekt til fordypning avd Tegning som er målgruppa mi i hovedsak, men så langt som jeg har tenkt burde det være mulig for alle som liker å tegne, å bli med på dette... ideen er fremdeles bare en tanke i utviklingsstadiet, men jeg er usikker hvem jeg burde snakke med om saken. På den annen side er jeg usikker på om fredager er godt egnet, med tanke på at mange elever bor på internatet og skal hjem i helgen (og derfor må tidlig tilbake til internatet for å pakke og greier)

Dette er kladdemanuset jeg lagde om kyrre!

Jeg likte det. Og jeg akter å ferdigstille den aktuelle ensideren denne kladden viser. Ikke er jeg særlig produktiv, men det er i det minste lov å prøve seg! Beklagelig er jeg kun halvferdig med skissen til ensideren, men det går fremover! Blir nok ikke så mye tid til tegning i helga tho, for Chorus Borealis (koret jeg synger i) skal ha adventskonserter. Forbaskede julesanger! Neida, de er fine, de fleste av de. Men de kristne tekstene gjør meg ubekvem.

Men tilbake til Ørnbjørn&Jørn. Enn så dum den er, så liker jeg den veldig godt. Hovedsaklig på grunn av én side jeg leste for lenge siden, som jeg faktisk ikke husker hva gikk ut på. MEN, det som fikk meg til å rulle på gulvet i hikstende latter, var den siste teksten/signaturen. Navnet ble noe annet, jeg husker ikke hva det var, men det endte på "Strandsen" - om det var Ole Trond Standsen eller hva det var, så er det DEN siden som fikk meg til å le mest! (Tore! Hjelp!)

Første halvdel av skissen til ensideren av Kyrre. Lenger har jeg ikke kommet.
Jeg liker forresten ikke sykler.

Ved kursets ende, like før Tore fikk sneket seg vekk og videre, var jeg så klønete/storkrevende å be om en tegnet hilsen fra TSO. Det fikk jeg.

Jeg digget den! Pappa mente den burde rammes inn. Nei, sa jeg. Den skal være en av de hemmelige skattene i den sorte tegneboka mi!

Jeg vet i hvert fall hva jeg ønsker meg til jul, annet enn tåsokker. (*host*ØB&J*host*)

Alle bare forlot uten videre, klasserommet kurset fant sted i. Jeg nasket til meg den forvokste kladden som Tore hadde tegnet, fordi jeg tenkte den kunne være til inspirasjon. Tror skolen ville kastet den uansett.

Håper på å bli flittigere både på tegne- og bloggefronten. Men folk får ta til takke med denne lille oppdateringen så lenge. Wooh!

Småinspirert og typeløs

Denne uka har jeg stukket meg på mye rart! Ikke at det sier noen noe, men jeg må si at jeg er glad for å være en naturlig skapning med naturlige følelser og naturlig oppbygning. Ok, jeg er faktisk veldig sær av meg (og beklagelig lat). Typen min fortalte meg at han var forelsket i en som går på design, og lurte på hva han skulle gjøre. "Nei, ikke forlat meg!" - tenker vel de fleste, men hva sier jeg? "Tja, vi kan alltids sette ting på pause så du kan se om du har sjans fniz". Vi har vært sammen i nesten elleve måneder - ti dager unna. Onsdag fant de ut at de skulle prøve å være sammen, og jeg gråt naturlig nok, helt til jeg fikk lagt meg. Da stoppet det plutselig. Jeg vet ikke hva dét var.

Fredag var det innflyttingsfest hos Ragnhild Furebotten. Jeg var egentlig ikke invitert, men siden både bror, pappa og kjæresten hans skulle dit, var det uaktuelt at jeg skulle sture for meg selv hjemme. (heldigvis!) Siden jeg er nesten akkurat fylt atten er jeg ikke særlig på å drikke. Derfor føler jeg det særdeles merkelig og noe ubehagelig å måtte presses til å smake på vin og sånt. - Jeg liker ikke å smake alkoholholdige drikker i det offentlige, jeg er redd jeg vil komme til å gjøre noe forferdelig dumt, ettersom jeg aldri har vært beruset. "Alle liker å bli litt pussa", sier bror, og det kan godt stemme. Men jeg vet så langt ikke hvordan det er og holder ved min frykt for det ukjente.

Brodern studerer på musikkonservatoriet i Tromsø, og bor derfor ikke i målselv. Så jeg ser ham nokså lite. Han spør meg hvordan det går; jeg forteller at typen har blitt sammen med en annen. "Og det synes du er greit?", spør han. Jeg mener det er helt greit. Moralsk sett. I den sammenhengen finner jeg det lite aktuelt å la følelsene bestemme - han har da rett til å bli sammen med noen andre hvis det er det han vil. Bruttern selv hevder å være en veldig sjalu kar. Det er vel de fleste. Om jeg er sjalu, det vet jeg ikke, jeg er nok mest lei meg for at det heretter blir lite kyss og heller klem. Selv om klemmer også er fint. Takk og pris. Men nå hadde vi et ganske åpent forhold.

Uansett; jeg og bordern prata litt. Vi snakket om mer kunstneriske greier. Selv spiller han kontrabass, min kjære bror. Han har alltid vært musikalsk, og jeg vet ikke hvor han har lært det, men han har i hvert fall skjønt greia med kunst: Det handler om hva DU hører, hva DU vil uttrykke - for min del, handler det om å se. Det har jeg aldri tenkt på. Det er godt å ha en bror! Så, i går satte jeg meg ned og begynte å tenke. Ved enden av dagen ble jeg ferdig med en side. En tegneserieside. Beklagelig nok døde scanneren (som pappa hadde funnet i skolesøpla) da jeg skulle scanne den - men jeg har bilde. Det jeg FIKK scannet, var en crappies-side jeg allerede har fremvist. Jeg trodde ikke det først, men sjekket og fant den faktisk allerede i forrige post. Men da jeg lette etter denne fant jeg denne dingsen:

Jeg husker at jeg har tegnet dette, men jeg husker ikke når. Hmmmmm.

Den ferdiglinjerte siden

Skissen

Nuvel. Jeg er kjempekeen på å vise frem det jeg gjorde ferdig i går! Jeg ble ikke så klok på kameraet mitt, og det ble veldig kornete. Men sett bort fra det, er jeg ganske fornøyd med looken på det, til tross for å være noe så internt at muligvis ingen vil skjønne det. Men det som skjer er nå morsomt! 

...Synes jeg...

I dag satte jeg meg til å jobbe videre med en tusjtegning jeg har begynt på for lenge siden, men som jeg ikke har kommet noe videre med i ettertid. Så langt mangler fremdeles skygger her og der, og bakgrunnen liker jeg ikke, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Sjekk a!

Søte saker, synes du ikke? Næh.

 Veldig moro. Jeg er grad i penseltusjen min. Det er ikke teip, dessverre, så det ble revet av blekk oppe og nede da jeg skulle fjerne teipen jeg brukte for å lage de sorte rammene oppe og nede... Senere viste det seg at jeg lager beinere linjer for hånd. GRRR. Man lærer så lenge man lever!

Jeg har også et annet uferdig arbeid med hankjønnkarakterer i kjole. Haleluja!

Helsikes kornete dritt ass! Jeg må finne ut av det kameraet.

Og det... .var det? Hm. Merksnodig. Nuvel, jeg tror jeg kanskje har fått en bedre forståelse om hva det å skape dreier seg om. Så nå trenger jeg bare å pushe meg selv til å fortsette med de fornuftige tingene!

Også: Fredagen kom bror fra Tromsø med det nye pondus i hånda. Med fulgte dette "godt nytt"-bladet, med disse amatørtegneseriene (merk nå at det eneste som skiller amatører fra profesjonelle er honoraret). Uansett, jeg kikket på det, og ble med ett inspirert. En av tegneseriene kjente jeg til fra før. De andre var nye, men det var fint å se. En av seriene var av en som går på folkehøgskole, Bjerkely, Tegneserielinje. Dit har jeg tenkt meg. Lærerne på skolen våser om at jeg burde ta en eller annen fagskole, men jeg hører på brodern, som gikk på Toneheim folkehøgskole. Det var lekre greier. Jeg ser frem til å komme inn i et skikkelig miljø - internett er ikke helt tingen for meg, og skikkelige miljøer finner jeg ikke i Indre Troms. Akk. Over og ut! Jeg håper jeg får tiden til å lage mye moro fremover!

Tusj og blekk og teststriper og sånt

Når jeg sitter for meg selv og tegner på en tegning av noe slag, en stripe eller hva det skal være, spør jeg meg ofte;
"Er det normalt at det tar slik tid?" "Hvor lang tid bruker f.eks Øverli på sine striper?"

Et svar har jeg aldri kunnet kalkulere selv, og jeg har heller aldri spurt noen andre. I stedet har jeg fortsatt med å tegne litt her, og litt der. Leke noen dager, ikke gjøre noe som helst andre dager.

Nå har jeg vært nesten en måned på ferie - men omsider har jeg kunnet sette meg ned på rommet mitt for å få gjort NOE.

ALENTO går det tregt med; jeg arbeider ikke på spreng med historien lenger, og jeg trenger å omforme den veldig, kanskje skrive den helt på nytt. Men nok om det!

Hva hadde du gjort om et slikt vesen
dukket opp på DIN benk?

Gard Helset har vært så utrolig snill og sendt meg et par refills til penseltusjen min. Mot at jeg skulle tegne ham noe fett. Jeg vet ikke hva han synes, men sett bort fra at jeg ble noe uheldig med teipen jeg brukte, ble det ganske ok. Jeg er overrasket over at scanneren tok med gullfargene i bildet.

Falks T-skjorte ble litt vel kort, men annet enn det tror jeg at jeg har fått det meste riktig. Vi får se hva Helset selv synes om det etterpå.

Ellers har det stått stille med alle slags langtidsprosjekter. Men jeg har tøyset rundt og testet blekk og litt forskjellig.

Lagde sushi her forleden. I mangel på
fisk satset jeg heller på agurk og
kremost. Funket kjempefint, for jeg
spiste opp alt sammen uten magesjau!

Denne ble tegnet for en stund siden.
Jeg testet ut både penseltusjen min, samt gullfarget og rødt blekk! Ganske moro, var det. Selv om selve bildet er intetsigende og snarere creepy. Men hei, fyr med hatt! Det står det respekt i!

Jeg er veldig glad i typen min. Denne tegningen er noe jeg lagde når vi først ble sammen, men jeg fargela den ikke før måneder etterpå. I dag har jeg den hengende på oppslagstavla mi, hvor det ikke henger så mye annet.

Det morsomme er at jeg aldri klarer å tegne andre frisyrer enn min egen riktig. Jeg øver på saken, men kort hår er virkelig noe for seg selv.

Og så en tilfeldig teststripe med Ella og Tatti!

Testside på A4, bare for å se hvordan det gikk. Det var smålig tungt, og for smått til å være komfortabelt for meg. Problemet er at jeg fremdeles mangler en A3-scanner. Jeg planlegger å skaffe en, men trenger først penger. Har blitt anbefalt en Mustek flatbed scanner - som burde fungere fint. Nå har skolen i tillegg innført noe teite greier på skolescanneren slik at jeg ikke kan gjøre det der. Troms fylke! Grr!

Denne tegningen er den nyeste ferdige. Jeg husker ikke hva jeg har tegnet ferdig sist før den, men anyhow. Det var behov for øvelse, og det er det fremdeles.

Det eneste jeg skulle ønske jeg kunne endret skikkelig på, er de defekte skruene oppe til venstre; jeg tegnet først direkte med penseltusjen, noen skikkelig skjeve og stygge skruer. Dårlig trekk, det trenger ingen å fortelle meg...

Så jeg gjorde det jeg kunne, og skisset en finere skrue jeg senere tracet med lysbord. De to fine skruene i bildet er tegnet av samme skisse, bare for å gjøre ting enkelt. SOM JEG ELSKER pappas lysbord!
Jeg håper dog at rosatusjen min har overlevd denne harde jobben. Den har ikke fått mye fred i dette bildet, og det har vært hardt og langvarig arbeid.

Og dette er en del av neste tegning jeg arbeider med. Jeg er overrasket over at jeg fant inspirasjon til noe slikt, og innser at å være "inspirert", er definisjonen på en sinnstilstand man noen ganger må entre på egenhånd, uten særlig til impulser.

Jeg har ikke linjert bildet ennå. Men til skissene bruker jeg tynne ark fra rableblokka mi, og nå planlegger jeg å linjere via lysbord, over på et enda tynnere, men bleedproof (blødningssikkert?) A3-papir.

Til tross for at alt ligger klart til linjering, mangler jeg fremdeles tusjfarger som egner seg til enkelte av bildeområdene. Så jeg har derfor ikke stresset med å få det gjort. Men jeg vurderer fremdeles, hva jeg skal bruke, om jeg går for en vanlig penn denne gangen, eller om jeg begir meg ut på enda en reise med penseltusjen.

Men HER har jeg noe faktisk arbeid som jeg gjerne vil dele!

Jeg har en slags selvbiografisk serie på Nettserier.no, som ikke er

det helt store, men jeg har veldig lyst til å gjøre noe skikkelig med den.

Sånn halvveis, i hvert fall. Min far humret i det minste til disse separate stripene!

Og det var alt jeg hadde for nå. Oppdateringer er ikke av høy kvantitet, men jeg håper i det minste at de som tar seg tid til å kikke på dem er fornøyd med innholdet. Om det finnes kritikk eller tilbakemelding er jeg sjeleglad for å høre!

Over og ut!

Lamineringsfolie og penseltusjer

Hei og hopp!
Først i dag tenkte jeg ut den geniale idé om å bruke denne bloggen til annet enn bare Alento-relatert arbeid. (Ettersom jeg ikke har tiden til å jobbe med hele greia straight)

I går var en dag jeg satt ganske alene, tok meg ikke til stort annet enn å sitte i sofaen. Se på TV? Nei, TV har jeg ikke. Men med PC ved siden av meg satte jeg meg ned for å øvekjøre videre med min høyt elskede penseltusj ♥

Ninja-LL
Siden jeg trengte mer øvelse på bruk av sort, tenkte jeg å portrettere min høyt elskede Crappies-karakter LL - i sitt høyt elskede Ninja-kostyme.

 Eksperimentet var vellykket og henger nå til pynt på veggen min ☺



Videre har jeg prøvd meg på litt forskjellig, og bildene er av beklagelig variabel kvalitet - nuvel.

Karikaturaktig tegning av pappa!

Hvorfor er dette bildet lastet sidelengs.

Tatchu

LL slik hun egentlig er!

Farger!

Testobjektene før laminering

Testobjektene etterpå!

Alt jeg tegnet var i hovedsak tiltenkt å lamineres, men så langt har jeg ikke kommet. Jeg måtte teste litt fram og tilbake og se hvilke tusjer som så bra ut, om papiret ga ufin tekstur og så videre. Men det var gøy!

De er ikke store. Først etterpå kom jeg på at jeg ikke aner hva de kan brukes til, like, i det hele tatt.
Kanskje som nøkkelringdekor?

Jeg har en del lamineringsfolie(?) liggende, men har lite peiling på hva jeg skal gjøre med det. Jeg kan selvfølgelig lage ting som dette, men... hva kan det brukes til?

Avsporing: ROMLE, min første tresider

Ja det var lenge siden!
Det sier seg selv med min mangel på engasjement og deltakelse i denne bloggen at ALENTO ligger på is. Dette fordi hovedhensikten med det prosjektet er, ikke bare å utfordre meg selv, men også å lage et bidrag til UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Prosjektet har etter hvert vist seg å være overveldende, og så snart som jeg har kladdet ferdig hele historien vil jeg begynne å kutte og bearbeide selve historien. - Tungvint, jeg vet, men dette snegleprosjektet er noe jeg trenger god tid til å få jobbet med (og skolearbeid hjelper IKKE).

Så, ettersom jeg begynte å innse hvor umulig denne oppgaven ville bli å få ferdig i tide, satte jeg i gang et nødprosjekt for å ha noe å bidra med på mønstringen. For meg er deltagelse på UKM en tradisjon, og det har det vært siden jeg var elleve.

Jeg skal ikke gå inn på hva UKM er og går ut på, men i basisen er det tre ledd: Lokalmønstring, Fylkesmønstring, og Landsmønstringen som foregår i Trondheim. Jeg har gått videre i Finnmark et par ganger, og i Troms har jeg gått videre to ganger. I 2008 gikk jeg videre til Landsmønstringen med min animasjonsfilm, Arne.


Merk at jeg ikke lenger benytter meg av denne youtube-kontoen (Lineasirentri) - men jeg ser heller ikke hensikten med å laste opp videoen på nytt på min nyere konto (Tatchudorf).

Landsmønstringa 2008 var supermorsom, og supersosial og generelt bare super. Jeg traff et tonn nye folk og det hele var bare fantastisk. Og helt siden dette har mitt mål vært å komme meg tilbake dit.

Jeg har ikke vært lenger enn til fylkesmønstringa siden da, og i år bar det igjen til Finnsnes på fylkesmønstring i Troms. UKM 2011 deltok jeg med mitt første Tresidersprosjekt av en tegneserie, ROMLE.
Uten videre ralahblah, ta en titt på den:

En uke eller to tilbake hadde vi Flu Hartberg og... Han andre på besøk på Høgtun. Det var både interessant og lærerikt, så vel som inspirerende. Jeg vurderer å sende denne ROMLE-tresideren til nemi eller et eller annet annet blad og se om det kommer inn, men før den tid burde jeg ta meg tiden til å skyggelegge serien sikkelig (mangelen er litt vel iøyenfallende etter min smak - men treg pc + farlig nær deadline går sjelden i hop)

Og med den bærer det videre til Finnsnes på fylkesmønstring.

Person som kan titte på kladden søkes!

Ja, da var vi godt i gang med det nye året, og med det følger både nye muligheter, og nye oppgaver. For mange har skolen startet, men for min del har jeg fortsatt en begravelse å møte opp på før jeg går inn i det nye skoleåret.

Til nå har jeg kladdet 45 sider av historien min. Jeg er så å si kun en tredjedel på vei, men jeg føler allerede at jeg er godt i gang med historien. Dog, der er et problem.
I all min hast med å komponere og sette sammen historien, har jeg fremdeles ikke fått tilbakemeldinger som kan fortelle meg om det er en god historie eller ikke. I følge min mor, litt i overkant mye banning enn nødvendig (dialogen må bearbeides). Men jeg, som kjenner historien ut og inn, kan ikke se om detaljene (i handlingen) kommer tydelig nok frem og om historien fortelles på en god måte.

Det jeg krever av den som eventuelt melder seg, er først og fremst raske tilbakemeldinger; jeg regner med å ha deadline på alt til kanskje midten av februar, hvis jeg er heldig (kort sagt; jeg er allerede død) - derfor ønsker jeg noen til å kikke på kladden min så fort den er ferdig.

Jeg er usikker på hvordan jeg kan forklare det, men kort og godt er dette et slags homodrama uten noen veldig forstyrrende scener; Hovedpersonen, Johan Alento er et nokså høyt respektert medlem av en bevegelse som langsomt hiver etter verdensdominans. Dog, det er ikke han alene som står for sin suksess; en skygge ved navn Raphael har også en finger med i spillet. Når Johans mer eller mindre ubehagelige fortid en dag innhenter ham, i midten av et helt annet problem, oppstår komplikasjoner. Da han for sju år siden rømte fra sin daværende kjæreste, Jan, regnet han ikke med at han ville lete etter ham. Nå er han her, og Johan kan ikke lenger stikke av på grunn av bevegelsens reglement: Ingen melder seg ut av Shonheiene - i live.

Hvorvidt denne beskrivelsen passer har jeg dessverre ikke for god tid til å vurdere - men dette (vil jeg tro) er en relativt passende tekst som like gjerne kunne stått på baksiden av ei bok.
...Eller noe sånt.

Tilbakemeldinger/kritikker jeg vil dra nytte av:
- Dialog (der har vi alltid et forbedringspotensiale)
- Utsnitt på tegningene
- Bruk av ruter; kunne brukt flere/færre ruter for å forsterke inntrykket

Detaljer om kladden:
De første sidene kan være litt vriene å lese ettersom tre av dem er omtrentlig ferdigkomponert, etterfulgt av sider kladdet på linjert ark. Alt er håndskrift av (ganske) varierende lesbarhet. Rundt halvveis tar jeg meg sammen og skriver i FINE, LESELIGE BOKSTAVER HELE VEIEN.
...STORT SETT.

Så - er du interessert i å bidra og opptre som min støttespiller i dette drepende prosjektet? Ta kontakt! Du finner emailen min på min profil.

Og med det vil jeg ønske alle sammen et godt nytt år! Her, ta en Slup.