Tusj og blekk og teststriper og sånt

Når jeg sitter for meg selv og tegner på en tegning av noe slag, en stripe eller hva det skal være, spør jeg meg ofte;
"Er det normalt at det tar slik tid?" "Hvor lang tid bruker f.eks Øverli på sine striper?"

Et svar har jeg aldri kunnet kalkulere selv, og jeg har heller aldri spurt noen andre. I stedet har jeg fortsatt med å tegne litt her, og litt der. Leke noen dager, ikke gjøre noe som helst andre dager.

Nå har jeg vært nesten en måned på ferie - men omsider har jeg kunnet sette meg ned på rommet mitt for å få gjort NOE.

ALENTO går det tregt med; jeg arbeider ikke på spreng med historien lenger, og jeg trenger å omforme den veldig, kanskje skrive den helt på nytt. Men nok om det!

Hva hadde du gjort om et slikt vesen
dukket opp på DIN benk?

Gard Helset har vært så utrolig snill og sendt meg et par refills til penseltusjen min. Mot at jeg skulle tegne ham noe fett. Jeg vet ikke hva han synes, men sett bort fra at jeg ble noe uheldig med teipen jeg brukte, ble det ganske ok. Jeg er overrasket over at scanneren tok med gullfargene i bildet.

Falks T-skjorte ble litt vel kort, men annet enn det tror jeg at jeg har fått det meste riktig. Vi får se hva Helset selv synes om det etterpå.

Ellers har det stått stille med alle slags langtidsprosjekter. Men jeg har tøyset rundt og testet blekk og litt forskjellig.

Lagde sushi her forleden. I mangel på
fisk satset jeg heller på agurk og
kremost. Funket kjempefint, for jeg
spiste opp alt sammen uten magesjau!

Denne ble tegnet for en stund siden.
Jeg testet ut både penseltusjen min, samt gullfarget og rødt blekk! Ganske moro, var det. Selv om selve bildet er intetsigende og snarere creepy. Men hei, fyr med hatt! Det står det respekt i!

Jeg er veldig glad i typen min. Denne tegningen er noe jeg lagde når vi først ble sammen, men jeg fargela den ikke før måneder etterpå. I dag har jeg den hengende på oppslagstavla mi, hvor det ikke henger så mye annet.

Det morsomme er at jeg aldri klarer å tegne andre frisyrer enn min egen riktig. Jeg øver på saken, men kort hår er virkelig noe for seg selv.

Og så en tilfeldig teststripe med Ella og Tatti!

Testside på A4, bare for å se hvordan det gikk. Det var smålig tungt, og for smått til å være komfortabelt for meg. Problemet er at jeg fremdeles mangler en A3-scanner. Jeg planlegger å skaffe en, men trenger først penger. Har blitt anbefalt en Mustek flatbed scanner - som burde fungere fint. Nå har skolen i tillegg innført noe teite greier på skolescanneren slik at jeg ikke kan gjøre det der. Troms fylke! Grr!

Denne tegningen er den nyeste ferdige. Jeg husker ikke hva jeg har tegnet ferdig sist før den, men anyhow. Det var behov for øvelse, og det er det fremdeles.

Det eneste jeg skulle ønske jeg kunne endret skikkelig på, er de defekte skruene oppe til venstre; jeg tegnet først direkte med penseltusjen, noen skikkelig skjeve og stygge skruer. Dårlig trekk, det trenger ingen å fortelle meg...

Så jeg gjorde det jeg kunne, og skisset en finere skrue jeg senere tracet med lysbord. De to fine skruene i bildet er tegnet av samme skisse, bare for å gjøre ting enkelt. SOM JEG ELSKER pappas lysbord!
Jeg håper dog at rosatusjen min har overlevd denne harde jobben. Den har ikke fått mye fred i dette bildet, og det har vært hardt og langvarig arbeid.

Og dette er en del av neste tegning jeg arbeider med. Jeg er overrasket over at jeg fant inspirasjon til noe slikt, og innser at å være "inspirert", er definisjonen på en sinnstilstand man noen ganger må entre på egenhånd, uten særlig til impulser.

Jeg har ikke linjert bildet ennå. Men til skissene bruker jeg tynne ark fra rableblokka mi, og nå planlegger jeg å linjere via lysbord, over på et enda tynnere, men bleedproof (blødningssikkert?) A3-papir.

Til tross for at alt ligger klart til linjering, mangler jeg fremdeles tusjfarger som egner seg til enkelte av bildeområdene. Så jeg har derfor ikke stresset med å få det gjort. Men jeg vurderer fremdeles, hva jeg skal bruke, om jeg går for en vanlig penn denne gangen, eller om jeg begir meg ut på enda en reise med penseltusjen.

Men HER har jeg noe faktisk arbeid som jeg gjerne vil dele!

Jeg har en slags selvbiografisk serie på Nettserier.no, som ikke er

det helt store, men jeg har veldig lyst til å gjøre noe skikkelig med den.

Sånn halvveis, i hvert fall. Min far humret i det minste til disse separate stripene!

Og det var alt jeg hadde for nå. Oppdateringer er ikke av høy kvantitet, men jeg håper i det minste at de som tar seg tid til å kikke på dem er fornøyd med innholdet. Om det finnes kritikk eller tilbakemelding er jeg sjeleglad for å høre!

Over og ut!