mandag 21. november 2011

Forrige Fredag: Tore Strand Olsen... på Høgtun!?

Forrige Fredag var jeg innstilt på å ha en hel halv dag med Norsk med vår høyt elskede Norsklærer.
Men før skoledagen rakk å blomstre, fikk jeg uventet nyss om et tegneseriekurs som skulle holdes på høgtun, likesom fjorårets kurs med Flu Hartberg og han andre. TRO hvem det kunne være denne gangen? Jeg satte to lærere på saken fluksens for å få vite det, og med hver sin tur fikk jeg vite det: Tore Strand Olsen.

Jeg kjenner ikke en sjel i området som vet hvem denne karen er, men enhver som leser tegneserier må ha fått med seg Ørnbjørn&Jørn (verdens dummeste tegneserie) én eller annen gang.

Skjelvende av iver spurte jeg min kontakt- og norsklærer om jeg kunne få være med på dette kurset i stedet for å norske sammen med mine medelever i 13MKA. Jo, det kunne jeg få lov til. Yess!

Spent til beinet entret jeg klasserommet og satte meg, med både A3-blokk og spesiallinjalen klar (de fikk jeg ikke bruk for) - beredt til den kanskje hyggeligste overraskelsen i mitt liv som videregående student i trasige Troms fylke. (Ok, Troms er ikke ille, men her er betydelig mer skog enn det jeg er vandt til)

Jeg var veldig spent på innholdet i kurset, om det gjennomgikk det samme som vi finner på nett. Det gjorde det i høy grad, men jeg fikk likevel langt mer ut av det, følte jeg. Selv om vi kun gikk gjennom kladdemanus (mer var det ikke tid til) pluss flere ting angående Tores egne arbeider, prosjekter, og diskusjoner ang. rutebruk til fortelling. Forrige Fredag var en gledens dag!

Det var så inspirativt å få være med. Tore lagde et svært kladdemanus på et opphengt papir, hvor vi fikk bestemme hva som skulle skje, og hva replikken skulle være. Jeg kunne ikke unnlate meg å referere til eksempelkladdemanuset i nettegneseriekurset; "Dagene er lengre om sommeren enn om vinteren".

Replikken ble "Jeg liker pølser."
(Ost, pølse og kake er forøvrig veldig utgåtte ord innen sjangeren "tilfeldig", mener nå jeg)

Karakteren kalte vi Gilbert Hagensen - han var en sau med t-skjorte og strykejern. Eller var det såpe? Øh..

Selv lagde jeg min egen karakter, som jeg døpte Kyrre Bä. (Fordi han så ut som en Kyrre og fordi han var mildt ullete) Hva slags vesen han er, veit jeg ikke. Men bikker mot sau/geit, så lenge du ser bort fra den schvære nesen.

Kyrre Bä


Jeg fikk notert meg viktige punkter ang. fortellerteknikk og rutebruk (ting jeg egentlig vet, men som jeg bare... aldri tar stilling til) Tekstmanus og kladdemanus.

En annen deltaker på kurset, jeg tror han er førsteklassing på design og håndtverk, stilte mange spørsmål angående en karriere som tegneserietegner.
Det slo meg at jeg er lysten på å arrangere et tegnemiljø etter skoletid her på høgtun, for jeg er gruelig ensom her jeg sitter, og er så å si uten en kjeft som vil tegne med meg på fritiden. Mange har for lang reise, så det kan bli vanskelig. De jeg kjenner som bor i nærheten, er ikke tegnefolk. Olsborg er et ensomt sted...

De ideelle dagene å ordne tegnetid på, vil jeg tro er fredagene, når alle har kort dag. Det er jo prosjekt til fordypning avd Tegning som er målgruppa mi i hovedsak, men så langt som jeg har tenkt burde det være mulig for alle som liker å tegne, å bli med på dette... ideen er fremdeles bare en tanke i utviklingsstadiet, men jeg er usikker hvem jeg burde snakke med om saken. På den annen side er jeg usikker på om fredager er godt egnet, med tanke på at mange elever bor på internatet og skal hjem i helgen (og derfor må tidlig tilbake til internatet for å pakke og greier)

Dette er kladdemanuset jeg lagde om kyrre!

Jeg likte det. Og jeg akter å ferdigstille den aktuelle ensideren denne kladden viser. Ikke er jeg særlig produktiv, men det er i det minste lov å prøve seg! Beklagelig er jeg kun halvferdig med skissen til ensideren, men det går fremover! Blir nok ikke så mye tid til tegning i helga tho, for Chorus Borealis (koret jeg synger i) skal ha adventskonserter. Forbaskede julesanger! Neida, de er fine, de fleste av de. Men de kristne tekstene gjør meg ubekvem.

Men tilbake til Ørnbjørn&Jørn. Enn så dum den er, så liker jeg den veldig godt. Hovedsaklig på grunn av én side jeg leste for lenge siden, som jeg faktisk ikke husker hva gikk ut på. MEN, det som fikk meg til å rulle på gulvet i hikstende latter, var den siste teksten/signaturen. Navnet ble noe annet, jeg husker ikke hva det var, men det endte på "Strandsen" - om det var Ole Trond Standsen eller hva det var, så er det DEN siden som fikk meg til å le mest! (Tore! Hjelp!)
Første halvdel av skissen til ensideren av Kyrre. Lenger har jeg ikke kommet.
Jeg liker forresten ikke sykler.

Ved kursets ende, like før Tore fikk sneket seg vekk og videre, var jeg så klønete/storkrevende å be om en tegnet hilsen fra TSO. Det fikk jeg.

Jeg digget den! Pappa mente den burde rammes inn. Nei, sa jeg. Den skal være en av de hemmelige skattene i den sorte tegneboka mi!

Jeg vet i hvert fall hva jeg ønsker meg til jul, annet enn tåsokker. (*host*ØB&J*host*)

Alle bare forlot uten videre, klasserommet kurset fant sted i. Jeg nasket til meg den forvokste kladden som Tore hadde tegnet, fordi jeg tenkte den kunne være til inspirasjon. Tror skolen ville kastet den uansett.

Håper på å bli flittigere både på tegne- og bloggefronten. Men folk får ta til takke med denne lille oppdateringen så lenge. Wooh!


søndag 6. november 2011

Småinspirert og typeløs

Denne uka har jeg stukket meg på mye rart! Ikke at det sier noen noe, men jeg må si at jeg er glad for å være en naturlig skapning med naturlige følelser og naturlig oppbygning. Ok, jeg er faktisk veldig sær av meg (og beklagelig lat). Typen min fortalte meg at han var forelsket i en som går på design, og lurte på hva han skulle gjøre. "Nei, ikke forlat meg!" - tenker vel de fleste, men hva sier jeg? "Tja, vi kan alltids sette ting på pause så du kan se om du har sjans fniz". Vi har vært sammen i nesten elleve måneder - ti dager unna. Onsdag fant de ut at de skulle prøve å være sammen, og jeg gråt naturlig nok, helt til jeg fikk lagt meg. Da stoppet det plutselig. Jeg vet ikke hva dét var.

Fredag var det innflyttingsfest hos Ragnhild Furebotten. Jeg var egentlig ikke invitert, men siden både bror, pappa og kjæresten hans skulle dit, var det uaktuelt at jeg skulle sture for meg selv hjemme. (heldigvis!) Siden jeg er nesten akkurat fylt atten er jeg ikke særlig på å drikke. Derfor føler jeg det særdeles merkelig og noe ubehagelig å måtte presses til å smake på vin og sånt. - Jeg liker ikke å smake alkoholholdige drikker i det offentlige, jeg er redd jeg vil komme til å gjøre noe forferdelig dumt, ettersom jeg aldri har vært beruset. "Alle liker å bli litt pussa", sier bror, og det kan godt stemme. Men jeg vet så langt ikke hvordan det er og holder ved min frykt for det ukjente.

Brodern studerer på musikkonservatoriet i Tromsø, og bor derfor ikke i målselv. Så jeg ser ham nokså lite. Han spør meg hvordan det går; jeg forteller at typen har blitt sammen med en annen. "Og det synes du er greit?", spør han. Jeg mener det er helt greit. Moralsk sett. I den sammenhengen finner jeg det lite aktuelt å la følelsene bestemme - han har da rett til å bli sammen med noen andre hvis det er det han vil. Bruttern selv hevder å være en veldig sjalu kar. Det er vel de fleste. Om jeg er sjalu, det vet jeg ikke, jeg er nok mest lei meg for at det heretter blir lite kyss og heller klem. Selv om klemmer også er fint. Takk og pris. Men nå hadde vi et ganske åpent forhold.

Uansett; jeg og bordern prata litt. Vi snakket om mer kunstneriske greier. Selv spiller han kontrabass, min kjære bror. Han har alltid vært musikalsk, og jeg vet ikke hvor han har lært det, men han har i hvert fall skjønt greia med kunst: Det handler om hva DU hører, hva DU vil uttrykke - for min del, handler det om å se. Det har jeg aldri tenkt på. Det er godt å ha en bror! Så, i går satte jeg meg ned og begynte å tenke. Ved enden av dagen ble jeg ferdig med en side. En tegneserieside. Beklagelig nok døde scanneren (som pappa hadde funnet i skolesøpla) da jeg skulle scanne den - men jeg har bilde. Det jeg FIKK scannet, var en crappies-side jeg allerede har fremvist. Jeg trodde ikke det først, men sjekket og fant den faktisk allerede i forrige post. Men da jeg lette etter denne fant jeg denne dingsen:
Jeg husker at jeg har tegnet dette, men jeg husker ikke når. Hmmmmm.

Den ferdiglinjerte siden
Skissen


Nuvel. Jeg er kjempekeen på å vise frem det jeg gjorde ferdig i går! Jeg ble ikke så klok på kameraet mitt, og det ble veldig kornete. Men sett bort fra det, er jeg ganske fornøyd med looken på det, til tross for å være noe så internt at muligvis ingen vil skjønne det. Men det som skjer er nå morsomt! 
...Synes jeg...



I dag satte jeg meg til å jobbe videre med en tusjtegning jeg har begynt på for lenge siden, men som jeg ikke har kommet noe videre med i ettertid. Så langt mangler fremdeles skygger her og der, og bakgrunnen liker jeg ikke, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Sjekk a!
Søte saker, synes du ikke? Næh.
 Veldig moro. Jeg er grad i penseltusjen min. Det er ikke teip, dessverre, så det ble revet av blekk oppe og nede da jeg skulle fjerne teipen jeg brukte for å lage de sorte rammene oppe og nede... Senere viste det seg at jeg lager beinere linjer for hånd. GRRR. Man lærer så lenge man lever!

Jeg har også et annet uferdig arbeid med hankjønnkarakterer i kjole. Haleluja!
Helsikes kornete dritt ass! Jeg må finne ut av det kameraet.

Og det... .var det? Hm. Merksnodig. Nuvel, jeg tror jeg kanskje har fått en bedre forståelse om hva det å skape dreier seg om. Så nå trenger jeg bare å pushe meg selv til å fortsette med de fornuftige tingene!

Også: Fredagen kom bror fra Tromsø med det nye pondus i hånda. Med fulgte dette "godt nytt"-bladet, med disse amatørtegneseriene (merk nå at det eneste som skiller amatører fra profesjonelle er honoraret). Uansett, jeg kikket på det, og ble med ett inspirert. En av tegneseriene kjente jeg til fra før. De andre var nye, men det var fint å se. En av seriene var av en som går på folkehøgskole, Bjerkely, Tegneserielinje. Dit har jeg tenkt meg. Lærerne på skolen våser om at jeg burde ta en eller annen fagskole, men jeg hører på brodern, som gikk på Toneheim folkehøgskole. Det var lekre greier. Jeg ser frem til å komme inn i et skikkelig miljø - internett er ikke helt tingen for meg, og skikkelige miljøer finner jeg ikke i Indre Troms. Akk. Over og ut! Jeg håper jeg får tiden til å lage mye moro fremover!