Småinspirert og typeløs

Denne uka har jeg stukket meg på mye rart! Ikke at det sier noen noe, men jeg må si at jeg er glad for å være en naturlig skapning med naturlige følelser og naturlig oppbygning. Ok, jeg er faktisk veldig sær av meg (og beklagelig lat). Typen min fortalte meg at han var forelsket i en som går på design, og lurte på hva han skulle gjøre. "Nei, ikke forlat meg!" - tenker vel de fleste, men hva sier jeg? "Tja, vi kan alltids sette ting på pause så du kan se om du har sjans fniz". Vi har vært sammen i nesten elleve måneder - ti dager unna. Onsdag fant de ut at de skulle prøve å være sammen, og jeg gråt naturlig nok, helt til jeg fikk lagt meg. Da stoppet det plutselig. Jeg vet ikke hva dét var.

Fredag var det innflyttingsfest hos Ragnhild Furebotten. Jeg var egentlig ikke invitert, men siden både bror, pappa og kjæresten hans skulle dit, var det uaktuelt at jeg skulle sture for meg selv hjemme. (heldigvis!) Siden jeg er nesten akkurat fylt atten er jeg ikke særlig på å drikke. Derfor føler jeg det særdeles merkelig og noe ubehagelig å måtte presses til å smake på vin og sånt. - Jeg liker ikke å smake alkoholholdige drikker i det offentlige, jeg er redd jeg vil komme til å gjøre noe forferdelig dumt, ettersom jeg aldri har vært beruset. "Alle liker å bli litt pussa", sier bror, og det kan godt stemme. Men jeg vet så langt ikke hvordan det er og holder ved min frykt for det ukjente.

Brodern studerer på musikkonservatoriet i Tromsø, og bor derfor ikke i målselv. Så jeg ser ham nokså lite. Han spør meg hvordan det går; jeg forteller at typen har blitt sammen med en annen. "Og det synes du er greit?", spør han. Jeg mener det er helt greit. Moralsk sett. I den sammenhengen finner jeg det lite aktuelt å la følelsene bestemme - han har da rett til å bli sammen med noen andre hvis det er det han vil. Bruttern selv hevder å være en veldig sjalu kar. Det er vel de fleste. Om jeg er sjalu, det vet jeg ikke, jeg er nok mest lei meg for at det heretter blir lite kyss og heller klem. Selv om klemmer også er fint. Takk og pris. Men nå hadde vi et ganske åpent forhold.

Uansett; jeg og bordern prata litt. Vi snakket om mer kunstneriske greier. Selv spiller han kontrabass, min kjære bror. Han har alltid vært musikalsk, og jeg vet ikke hvor han har lært det, men han har i hvert fall skjønt greia med kunst: Det handler om hva DU hører, hva DU vil uttrykke - for min del, handler det om å se. Det har jeg aldri tenkt på. Det er godt å ha en bror! Så, i går satte jeg meg ned og begynte å tenke. Ved enden av dagen ble jeg ferdig med en side. En tegneserieside. Beklagelig nok døde scanneren (som pappa hadde funnet i skolesøpla) da jeg skulle scanne den - men jeg har bilde. Det jeg FIKK scannet, var en crappies-side jeg allerede har fremvist. Jeg trodde ikke det først, men sjekket og fant den faktisk allerede i forrige post. Men da jeg lette etter denne fant jeg denne dingsen:

Jeg husker at jeg har tegnet dette, men jeg husker ikke når. Hmmmmm.

Den ferdiglinjerte siden

Skissen

Nuvel. Jeg er kjempekeen på å vise frem det jeg gjorde ferdig i går! Jeg ble ikke så klok på kameraet mitt, og det ble veldig kornete. Men sett bort fra det, er jeg ganske fornøyd med looken på det, til tross for å være noe så internt at muligvis ingen vil skjønne det. Men det som skjer er nå morsomt! 

...Synes jeg...

I dag satte jeg meg til å jobbe videre med en tusjtegning jeg har begynt på for lenge siden, men som jeg ikke har kommet noe videre med i ettertid. Så langt mangler fremdeles skygger her og der, og bakgrunnen liker jeg ikke, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Sjekk a!

Søte saker, synes du ikke? Næh.

 Veldig moro. Jeg er grad i penseltusjen min. Det er ikke teip, dessverre, så det ble revet av blekk oppe og nede da jeg skulle fjerne teipen jeg brukte for å lage de sorte rammene oppe og nede... Senere viste det seg at jeg lager beinere linjer for hånd. GRRR. Man lærer så lenge man lever!

Jeg har også et annet uferdig arbeid med hankjønnkarakterer i kjole. Haleluja!

Helsikes kornete dritt ass! Jeg må finne ut av det kameraet.

Og det... .var det? Hm. Merksnodig. Nuvel, jeg tror jeg kanskje har fått en bedre forståelse om hva det å skape dreier seg om. Så nå trenger jeg bare å pushe meg selv til å fortsette med de fornuftige tingene!

Også: Fredagen kom bror fra Tromsø med det nye pondus i hånda. Med fulgte dette "godt nytt"-bladet, med disse amatørtegneseriene (merk nå at det eneste som skiller amatører fra profesjonelle er honoraret). Uansett, jeg kikket på det, og ble med ett inspirert. En av tegneseriene kjente jeg til fra før. De andre var nye, men det var fint å se. En av seriene var av en som går på folkehøgskole, Bjerkely, Tegneserielinje. Dit har jeg tenkt meg. Lærerne på skolen våser om at jeg burde ta en eller annen fagskole, men jeg hører på brodern, som gikk på Toneheim folkehøgskole. Det var lekre greier. Jeg ser frem til å komme inn i et skikkelig miljø - internett er ikke helt tingen for meg, og skikkelige miljøer finner jeg ikke i Indre Troms. Akk. Over og ut! Jeg håper jeg får tiden til å lage mye moro fremover!