Selvportrett til UKM

UKM nærmer seg! Og til det har jeg snekret (snarere malt) i hop et selvportrett. Jeg har aldri malt noe seriøst selvportrett tidligere, og dette prosjektet har vært svært lærerikt for meg. For å bli kvitt den kjipe Clas Ohlson-malinga mi, planlegger jeg å lage et annet selvportrett, hovedsaklig i primærfargene. Gud vet hvor det bærer hen... Nuvel, back to topic!

Alle vet hva ungdommens kulturmønstring er for noe, så den delen kan jeg skippe.
Dette er fotoet jeg tok utgangspunkt i:

Merk at bildet er noe lysere enn sluttproduktet, dette på grunn av at referanseprinten ble en del mørkere. Bevisst fra min side, men litt teit å bruke til sammenlikning. Nuvel.

6. Januar 2012: Jeg delte referansen og lerretet i et 4x4 stort "rutenett" (med avlange ruter) for å få mer kontroll på proposjoner og liknende.

 Andre steg: Grovt blokke inn skygger og mørke områder.

 Farger og sånt begynner å finne plassen sin, men et univers unna å være ferdig.

 Rødfargen får sin plass, jeg må innrømme at når det kom til rødt, har jeg komplett mistet kontroll over nesen.

 8. Januar 2012

 14. Januar 2012: Referansebildet må flyttes slik at jeg får slippe til på håret...

 Nesten ferdig - bare håret og en knallrød fyllenese som trenger fiks. Nesen, dessverre, endte som en tapt krig.

 31. Januar 2012 - Etter en lang stund med det uferdige maleriet stående i stua, har jeg omsider sagt meg ferdig. Og ja - jeg er klar over den egentlig alt for røde fargen på kinnet.... men jeg er altså helt rådløs på den. Nå har jeg fytti meg kjempet lenge nok mot rødfarge. Hvem vet - jeg går vel lei det fæle kinnet og gjør noe med det... en gang.

Og der har vi det! Beklagelig nok har jeg ikke gjort så mye denne lange stillestunden, men dette er ett av mine største maleriprosjekter så langt. Og vel, jeg er ikke egentlig så glad i å male. Men hei, hva gjør man ikke for et lite 80x60 cm stort bilde av seg selv...

Etter å ha skrevet dette innlegget, ble jeg så plaget av det smellrøde kinnet... så SURPRISE, enda et foto!

Sayounara!