Tegneserier og svimle planter

Vet ikke helt når i uka det skjedde, men ett eller annet sted satte jeg meg ned for å skrive noe småting jeg tenkte jeg kunne bruke til å tegne serie av.

"Fattern og meg" er en teit halvselvbiografisk tegneserie jeg lagde én stripe av en gang i løpet av første året på videregående. Og fredag forrige uke fant jeg ut at jeg skulle tegne en til. Men i løpet av uka fikk jeg meg til å skrive et aldri så lite manus, og prøve å tegne etter det. Hva kan jeg si? Hva manuset angår, har jeg ikke så mye å si - det er slettes ikke min sterke side. MEN nå har jeg kommet så langt som å ha tusjet de seks stripene - og jeg er kjempekry.


Jeg har ikke fått scannet dem, men tok bare noen enkle teaserbilder for å plage. Hihihi. Men jeg er stolt av meg selv. I tillegg var dette veldig artig å gjøre.

 Jeg er spent på hva folka på Nettserier vil si. Er sjeldent at jeg får kommentarer, men jeg tror det har mer med mitt aktivitetsnivå å gjøre... Eller noe annet, jeg aner ikke. Håper i hvert fall jeg kan få litt kritikk på manuset, og kanskje til og med noen tips på skriving av manus.

Jeg kan nemlig tegne, men å ha helknalle poeng er ikke noe jeg er flink til.

Forøvrig var det mange som tok i mot tutorialtrioen min med åpne armer. Det er jeg takknemlig for!





Ellers... ikke så mye. Jeg jobber med å skrive en tegneseriehistorie som alt har nådd over 30 sider... men jeg vet ikke hvor bra det blir. Er bare på førsteutkastet, da. Er spent på hvor mange sider det blir... Forhåpentlig ikke over hundre, det ville vært å ta litt hardt i... Tror jeg skal sette en maksimumgrense på 100 sider, ja.

Må jo ikke tegne meg helt  hjel...

Jeg gremmes over at jeg ikke får gjort ting. Nå som jeg har begynt å lage og følge en egen ukeplan går det så mye bedre! Jeg føler meg til og med sunnere!



















Her er et lite foto av skissene. Takk pappa for vårt herlige hjemmesnekrede lysbord! Jeg elsker det!





I går var det fredag - og solen skinte og jaget krigersk vekk snøen på plenen. Og basilikumplanten vår fra butikken trengte litt sol, tenkte jeg... Pappa har en drøss med platespillere. Og spesielt på en av dem skinte sola så fint... Så jeg rakk ikke å spørre pappa før han spurte meg: Tror du den blir svimmel?

Så der stod den og danset basilikumdansen. Jeg følte meg skikkelig vittig. Boo yeah. Beklager lyden, forresten.