Tegnesjau

I disse dager foregår det veldig mye på en gang - det er fremdeles de samme oppgavene som må gjøres; Superheltoppgaven og Bibelversoppgaven. I neste uke hevder lærere og annet personale at vi ikke får særlig tid til noe som helst slikt på grunn av noe filmgreier de kaller "BIFF". Hva enn det er, håper jeg at jeg får tid til å i hvert fall sitte på kveldene og styre litt slik at jeg får litt framgang - begge oppgaver skal nemlig leveres kort tid etter den uka. 

Ellers har jeg tegnet og malt en del smått... Som noen kanskje vet vurderer jeg å ta små tegnebestillinger innad skolen. Noe á 5x5 eller 10x10 cm. Eller mindre. Denne røveren sier selv hvor stor den er - og jeg må si jeg var heldig med linjene.

Jeg tok også frem malesakene mine litt. Lekte med metallisk maling og vanlig maling - alt på relativt små lerret.

Kor humla suse...

Dette bildet av aurora volare er fryktelig derp... Men som en utfordring i tradisjonelle malemedier funket den fint. Jeg skjønner bare ikke det at hver gang jeg skal male et dyr så blir det seende så utrolig teit ut i fjeset. Sånn er reinsdyret jeg malte til mamma i fjor (?) også! Grr!

Men denne er jeg stolt av! Den skal heller ingen få ta fra meg (de beste tegningene mine gir jeg alltid bort. Fillern!) - Bildet heter Reginum Ultimatum. Fordi jeg kan.

Også har jeg smakt litt på mine forhistoriske fargeblyanter som jeg vagt minnes å kanskje ha stjålet av min mor... Ok, det er et FaberCastell-sett, men det er gammelt og slitt. Og ennå ikke oppbrukt, selv om jeg har hatt settet i... veldig veldig lang tid. 

Det kommer av en ting.

Jeg liker ikke å fargelegge med blyanter.

Nå, det skal sies at jeg liker ikke å male særlig heller. Men begge deler må man innom for å bli flinkere (evt mer komfortabel) med det.

Mindre nytt er det at jeg driver med tusj. Disse to små ville jeg gjøre enkle, så jeg linjerte med indiablekk og dyppepenn. Vannfast? You bet. Alkoholbasert tusjfast? Ikke så mye. Så å snirkle seg rundt linjene på større verker... nei, det tør jeg ikke forestille meg. Det synes så vidt på øret til OWO at jeg kom borti linjene, og kanskje et par andre småplasser. Men litt søte ble de!

Woh hooh!