KRIG - Tusjet

I dag har jeg tusjet ferdig forsideoppgaven min! Bakgrunnen kunne muligvis ha vært gjort noe med, men det kan tenkes at det lar seg ordne under fargeleggingen. Det jeg også merket først når jeg hadde scannet inn dette, er at det ikke ville skadet om teksten stod lenger til høyre. Pytt pytt og skitt-au; det er ikke som om verdens tegnerelite saksøker meg og krever at jeg reiser til Andromedagalaksen i eksil.

Ellers er jeg fornøyd med Johans uttrykk og spesielt "KRIG"-teksten. Koste meg med denne, og gleder meg til å begynne å fargelegge.


Over på noe helt annet, egentlig... Der er nemlig en ting i denne verdenen som provoserer meg: Dyslektikere.

Jeg blir fly forbanna på generelle dyslektikere - ikke fordi de ikke alltid klarer å skrive rett, men heller fordi de ikke gidder å be om hjelp til rettskriving. Det er nemlig ingen skam å være dyslektiker! De som skammer seg, gjør det fordi de tror det er skam, om det er av seg selv eller om de er blitt mobbet til å tro det. Hvis det er noe jeg ikke vet eller skjønner, så spør jeg. Jeg spør alle veier, opp og ned og irriterer kanskje vettet av moren min til tider ved å spørre om ting som "Hvor mange utstoppede giraffer finnes det på kloden?" - men jeg spør likevel. Det er nemlig ikke skammelig å spørre eller be om hjelp, likesom det ikke er noen skam å være dyslektiker.

Det som derimot er skammelig, er å ikke be om hjelp eller sjekke nettet om det man skriver er riktig, tross full viten om at en lett kan få et par ordblingser her og der.

Alle har sine rettigheter, og jeg forbeholder meg både retten til å spørre og be om hjelp, OG meddele at jeg ikke alene om den retten! 

Ha en god dag.