Uka før ferien var lettere hektisk - vi hadde som nevnt tidligere fått en science-fiction-oppgave midt i noe annet, og jeg gledet meg til å få tid til den. Men: Når vi så var ferdig med det ene for å kunne jobbe med det andre, fikk vi en helt ny oppgave igjen: Film Noir! Et samarbeidsprosjekt på tvers av foto og Tegneserie (Heldige animasjonsklassen som slapp dette). Ingen - jeg gjentar: INGEN tilfeller jeg har vært innblandet i skolesamarbeid, har det vært en særlig positiv erfaring. Klart, samarbeidene på grunnskolen var verst, men hverken på VGS eller her på folkehøyskolen har samarbeidet vært fantastisk. Nå skal det muligvis litt til for å imponere meg i førsten, men samarbeidene er noe jeg sjeldent eller aldri kan være kry over.
Dog, selve gruppa mi var nesten veldig bra. Med relativt god kommunikasjon og overensstemmelser, kom vi i gang. Lagde en plan for en "ensider" på ni ruter, og tok først til å ta fotografier og referansefoto til oss tegnerne. Det jobbet vi med så å si hele den uka, og jeg hadde ikke referanser, så jeg tegnet ingenting da. En fikk heller ikke gjort noe nyttig med andre ting, siden det er viktig i samarbeid å være tilgjengelig for gruppa.
Så på valentinsdagen, siste hele dag før ferien, satte jeg meg i åttetida og tegnet mens skolen hadde kveldsopplegg. En time eller to senere var jeg ferdig:
Historien behøver ikke formidles, forhåpentlig blir det mulig å vise frem hele greia etter ferien, når foto har satt sammen alt til en sammenhengende greie.
Ambisiøst diskuterte jeg på flyplassen med mine medelever, mine planer om å starte et animasjon-tegne-skrive-foto-lyd-musikkstudio med base i Nord-Norge og i Oslo. Vi snakket om dette med samarbeid som var så vrient, og hvordan jeg føler at hvis noe skal bli bra nok, så må jeg gjøre det. Så vi forestilte oss en film, som er 100% laget av meg; musikken, lydeffektene, animasjonen, stemmeskuespillet, bakgrunner og andre effekter, etc etc etc.
Ser dere om tyve-tredve år...
Urealistisk så til de grader, med tanke på alt arbeidet som ligger i en film som f.eks. "The road to El Dorado" - som med tross av en mengde folk i arbeid, tok fire år å lage... tenk hvor lang tid det ville tatt én person å lage noe liknende. Utfordring? Jeg er med! Men kanskje ikke en langfilm...
Spiser forresten wasabi-erter. Fytti som det løser opp i nesa! Skulle ønske det fantes andre varianter her i norge... Liker ikke wasabi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar