Raymond 5 år!

I dag har jeg et par karakterer som fyller år! Det er moro å se hvordan utviklingen utspiller seg - for en tid tilbake limte jeg sammen en dump med de fleste av skissene av Raymond, for fire år. Den kan du kikke på her. Dog, jeg som Raymonds herre og skaper, klarte å blingse på bursdagen hans. Jeg trodde det skulle være den 8. mars, men det var den tiende.... antakelig blingset jeg fordi jeg tenkte at jeg tegnet Raymond for første gang i 2008 og tok det skjevt videre.

MEN, selv om jeg fant ut at jeg hadde blingset, feiret vi den 8. likevel. Vi lagde i stand pudding, og koste oss veldig. Raymond fikk også smake! (Han hadde ikke veldig til appetitt dog, liten og kresen som han er. Men vi hadde det kjekt lell!)



Videre skjer det plutselig ting: Natt til Tirsdag reiser jeg til Marokko - jeg vet ikke hva jeg skal føle. Jeg gleder meg, og jeg gruer meg, fordi jeg vet ikke om jeg får tid til tisidersoppgaven selv om jeg medbringer den. Jeg har dog hørt at det blir mye bussing, så jeg kan kanskje benytte tiden til å skisse. Så i dag og kanskje i morra, ved siden av å lynlære fransk og pakke, skal jeg gjennomgå sideoppsettet skikkelig slik at jeg ikke trenger å ha et massivt kaos av referansepapirer foran meg når jeg skal skisse en side.

Jeg har også endelig funnet et papir hvor penseltusjen min ikke blør! En lykkens dag - jeg har tusjet side 2, og ser fram til å fargelegge. Vanligvis sliter jeg med å fargelegge digitalt noe jeg har tegnet tradisjonelt, men i alt er dette kun en psykisk barriere som er fullt mulig å overkomme. Jeg har stor tro på at jeg skal klare å fargelegge anstendig, om ikke litt bedre enn det. Jeg har vist fram litt, og selv om jeg ikke har kommet særlig langt, vil jeg veldig gjerne vise fram side 2 tusjet. Jeg har ikke rengjort den helt, jeg var veldig vimsete med blekket slik at jeg gned det utover enkelte steder, men det fikser jeg når all tusjingen er ferdig.

Jeg tegner i A3, men papiret jeg tegnet på var i utgangspunktet noe større enn A2. Så i dag har jeg drevet med beskjæring av disse slik at det ble A3-format jeg problemfritt kan bringe med meg hvor som helst.


I går begynte jeg ut av det blå å leke med vannfarger. Jeg fordrar ikke slike impulsive kunstneriske greier som bare begynner, også blir det ikke ferdig i løpet av dagen... jeg tok ingen bilder, men det kommer vel en gang etter påska.




Da jeg ikke gadd å male mer, satte jeg meg og kikket i det digitale arkivet mitt. Jeg tok en titt på The Crappies-striper, og jeg så jo at det skjedde greier i stripene som gjorde at de kunne likes... Greit, jeg er langt fra å være en god komiker og manusforfatter, men det foregikk ting i disse stripene. Jeg ble grepet av mild skyldfølelse... Slik som vist i innlegget før... jeg burde skamme meg.

- Og jeg gjør det. Som enda en impulsiv ting, satte jeg meg ned med tegnebrettet (det var en fryd å sette seg i sengen etter å ha sittet på det harde bulvet...) - og det føltes som jeg kommuniserte med dataen på en helt annen måte.

Jeg ble sittende og se på stripen. Det er ikke det dypeste av det dype, og det er veldig internt. Men det var trist å se. Så der og da bestemte jeg meg for å gjøre det litt godt med en liten stripe til:

Jeg koste meg. Etter tisideren håper jeg at jeg kan få tid til å tegne litt striper som dette... det triste er at jeg ikke synes så varmt om heldigitalt, men det er så mye enklere enn å knote med scanning.

Nuvel... Fokuset mitt står igjen å være tisideren til den er ferdig... men til da skal jeg ha mine Crappies-venner i bakhodet.

Men NÅ er det tid for meg å race gjennom skissene til tisideren min og gjøre alt som trengs før jeg reiser!

AU REVOIR! Og god påske!