Jeg ser døde reker!

En kveld satt jeg og min adoptivdatter fra Nigeria, Linur sammen i internatstua. Det ble en fortreffelig Far-datter-kveld. Jeg satt og tegnet, funderte på karakteren min Cargo. Jeg spurte henne om det kunne vært kult om han så døde folk eller noe liknende.

"Han kan se døde reker!"

Åherremin. Denne setningen eskalerte gjennom hele kvelden, og det går ikke an å beskrive hvor hardt vi lo etter hvert som det ble seinere og seinere. Jeg endte med å tegne en køddeside med dødsguden Carlos i hovedrollen:

Fytti. De førgående skissene var ikke stort bedre eller mer forståelige heller.

-Må forresten beklage at kvaliteten på disse er helt i møkka; skjoleslutt nærmer seg, og mediabygget er stengt - så jeg får ikke scannet noe. Kamerabilder denne sommeren, med mindre jeg finner ut hvordan scanneren hjemme funker! Åjadda!

Her, ha en barnedrakir!

Embla er forresten en genial knupp, og har tegnet et nydelig portrett av oss to - som jeg har fargelagt.

Dette er så definitivt oss på en prikk!

En kveld ba jeg også henne om å tegne Cargo - fordi hun skulle øve seg på herrefysikk.

En bitter anger gnager meg intenst og smertefullt i baken....

Tror jeg skal satse på korte innlegg som dette fremover - det er litt lettere å lage enn de der lange tulleinnleggene. Men gled dere - tisideren min er ferdig, og det er på tide å vise den fram!