Kalenderbidrag til Kulturskolen i Nordkapp

Folkehøyskolen er jo over, og jeg har ikke stort å ta meg til (ved siden av å BLI BEDRE PÅ TEGNING). Opptaksprøva til Volda er levert, rommet er... fremdeles et katastrofeområde, men ikke like ille som det har vært... Jadda, livet er herlig.

Jeg har ikke tall på antall ganger jeg har blitt stoppet på gata av kjentfolk (og folk jeg har NULL minne om hvem er) som spør hva jeg skal til høsten, hvordan det går osv. Hyggelig! Av disse ble jeg oppringt av min gamle kulturskolelærer, som lurte på om jeg hadde lite å gjøre, eventuelt om jeg ville bidra til et samarbeidsprosjekt mellom russland og kulturskolen. Jeg har i grunn ikke satt meg ordentlig inn i hva alt dette dreide seg om, men sa gladelig ja til å bidra med et maleri.

Hun fikset maling og lerret, og ga meg Mai måned å jobbe med. Viktig på dette med at det skal være hva som er spesielt for meg med Mai, og at det skal vise til identitet her i Nordkapp. Vi snakket sammen, og hun kom med masse innspill og tips til ideer. Nesten så mye at jeg gikk helt rundt meg selv.

Men å henge seg opp i ideer er frustrerende - så jeg dvelte ikke lenge. Jeg hadde tenkt å lufte et par komposisjonsforslag i skisseboka mi, men plutselig fant jeg meg selv tegnende på selve lerretet. Oi, så vimsete av meg! Det er ikke særlig ofte jeg maler - og jeg skulle gjerne vært bedre på det. Men det kommer seg.

I dag har jeg sittet inne på rommet mitt for det meste, og malt. Avbrutt kun av to trimturer til "lykta" og middag. Og litt dobesøk og en lunsjpause osv osv.

Dagen har vært effektiv, og jeg er passe fornøyd med resultatet! Maleriet er 50x70 cm.

Det har vært sagt av noen en gang, at man skal signere verkene sine så snart de er ferdige, men også etter at man har jobbet en stund, så man fremdeles har den rette "schwongen" til det. Dette er en signatur jeg aldri har laget før, men jeg ble så fornøyd at jeg må bare vise dere resultatet:

Krusedullen kjenner kanskje noen igjen fra minimaleriet Reginum Ultimatum (Jeg regner i grunn ikke med at noen kjenner igjen noe som helst) - og jeg skal tilstå at jeg har et tilsvarende arr på venstre håndbak. Inngravert egenhendig med passer, første året på VGS. Det er så vakkert ♥

Jeg tror det kan være fint å i framtiden signere på den måten. Tror jeg skal prøve det ut fremover, hvis jeg husker det.

Oi, glemte nesten... I går, rett før leggetid, ble jeg plutselig knallet i hodet av et MUST for å tegne. Og så kom denne tingen fram på papiret:

Jeg har ikke den fjerneste anelse. Plutselig satte jeg meg bare og tegnet så kvikt og skikkelig jeg kunne. Lurer på hva det er.