Ålesund

I helga dro jeg på oppdagelsesferd til Ålesund for å treffe min gode venninne som jeg deler Mopia med. Reisens formål var først og fremst avslapping og gledelige gjensyn, så vi gjorde ikke alt for mye kreativt ut av det. Men vi kom fram til et utgangspunkt i designet på gudene av Mopia, Salix og Phenomena.

Pet designet Salix, mens jeg stod for designet av Phen. Jeg liker hvordan både våre og gudinnenes personlighet på en måte vises gjennom designet; Phen er flat og elegant, men kjedelig - Salix virker derimot mer sprudlende og åpen. Kontrastene åpner dører for konflikter å bygge på rundt Mopia, og det lover bra.

Når vi er sammen, diskuterer vi masser om karakterer og historier som vi vil dele med verden. Men i det siste har jeg spurt meg: Hva skal til for at vi skal like og bry oss om et totalt fremmed og nytt univers? Vi må selvfølgelig ha gode historier.

Og det skal ikke være universet som er fokuset, men historien som foregår der.  Jeg tenker stadig på hvordan jeg skal gjøre det mulig for intetvitere å relatere til det som skjer. Til god hjelp har vi denne uken litt om dramaturgi, og øver på å skrive synopsis. Det inspirerer!

Så jeg må bare kjøre på og lære meg å skrive gode historier, skal dette universet noen sinne komme ut i verden!

Men harhum...

Hva skolegreier angår, har jeg gått for halv maskin hele forrige uke - lite gunstig, da hun jeg samarbeider med om oppgaven har pådratt seg skade i tegnehånda. Så både fysiske og psykiske arbeidsskader på gruppa mi. Jippii... Her er i alle fall ei skisse jeg har av en karakter i reklamefilmen vår. En skikkelig slubbert av en viking:

Det kjipeste er at vi har den desidert beste ideen, men vi begge har glemt å slappe av - og kroppen sier stopp. Å, søren! Forhåpentlig går det bedre til uka som kommer, nå som jeg har fått slappet av.

Bare for opplastingens skyld, her er ei bikkjegreie og en blomst. Aner ikke hvem, hvor eller hvorfor.

Animatic-- nåneidu!

På semesterplanen vi fikk utdelt ved starten av semesteret, står det at vi de neste tre ukene skal drive med Animatic. Jeg hadde sett fram til det; avslappende og ikke alt for mye å gjøre, som ville gitt meg tid til å jobbe med et lite juleprosjekt jeg har startet med ei venninne fra Bjerkely. Ahh, bare å lene seg tilbake...

Åhnei, det er sant - vent et øyeblikk: Animaticene som ble laget i løpet av helvetesukene var SÅPASS FANTASTISKE, at vi DROPPER animatic for tre uker, og i stedet skal lage EN FIKS FERDIG REKLAMEFILM på 30 sekunder! Animert!

Dette småkolliderer med mine planer om å lage en 15-20 sekunders snutt innen 1. Desember. Baaahhhhh!!
For ikke å nevne seriene jeg jobber med på siden! Bare tulleserier, naturligvis, men også der ligger jeg etter.

I helga hadde jeg besøk av kusina mi. Det var vilt koselig, tross at jeg hadde skoleting å ta meg av. Det ble mindre tegning enn vanlig, for å si det sånn. men helt kurant - og riktig koselig! Og ordentlig middag hver dag.

Men denne uka begynner helvetet; det blir jobbing 24/7 med å få ferdig filmen. Vi skal kurses i lydopptak i AVID (grumle...) på tirsdag, og fredag blir det reising. Hipp hurra, snart er det jul! ...Og eksamen. Og pensumboka er ikke lenger i trykk...


Ved en hyggeligere notis; Kjøp rutetid #6 i desember i år! Hele sulamitten har latt seg forsinke, og jeg har ingenting serieaktig i dét bladet, men Norsk Tegneserieforums BOBLA skal være bilag til bladet, og der har jeg nok noe! Så løp og kjøp! (Eller ta og løp!)

Avidkurs

Forrige uke ble vi introdusert til AVID - tydeligvis et av de proffere videoredigeringsprogrammene som er der ute.
Programmets nybegynnerbrukervennlighet? NULL. Jeg sier ikke mer enn det, i frykt for å uttrykke noe jeg senere angrer - men noe godt førsteinntrykk har det ikke gitt.

Oppgaven: Lag en 30-45 sekunder lang showreel med tidligere arbeid. Legg til bakgrunnsmusikk og lydeffekter.

Litt kjedelig å vise frem animasjoner jeg allerede har fremvist, menmen. Jeg er halvveis fornøyd med denne, med tanke på at jeg ikke kjenner programvaren.

Her om dagen tok jeg meg tiden til å leke litt i Photoshop, for å øve litegrann på "digital Painting". Et testportrett av min karakter Vladimir. Er ikke fornøyd, men det var gøy likevel. Jeg måtte teste fargene i ansiktet hans, til en bursdags-/forsinket halloweentegning. Det er også en ny versjon av en gammel tegning fra 2008.

Tegneseriemessig merker jeg at jeg har blitt usigelig treg, og det frustrerer meg! Ikke bare er jeg slapp på å få gjort ting, men i tillegg tar det så utrolig lang tid å tegne både striper og sider. Tror jeg gjør meg for mye flid med at linjene skal være fine og sånt...

TVPaint-kurs og Lip-sync

Jeg kan fremdeles ikke tro at vi er ferdig med helvetesukene!

I løpet av helvetesukene skaffa jeg meg to nye trykkblyanter. Jeg elsker trykkblyanter
med knapp på siden. Den sorte fikk jeg i gave på folkehøyskolen, men så fant jeg to
nye i bokhandelen her i Volda. De passet perfekt til mine nye røde og blå blyminer fra kina!

Hvem trenger tørkestativ
Dette var vindusveggen min etter de fire helvetesukene, hvor jeg endelig fikk tid til å vaske alle klærne mine. Siden alle klærne får plass til å henge rundt omkring på rommet mitt etter vask, trenger jeg virkelig ikke tørkestativ,  så det er IKKE et julegaveønske. Vanligvis vasker jeg jo ikke så mye om gangen.

Uten å egentlig trenge noe, ble jeg med gutta
til fagbok. Her kjøpte jeg en ny bok til å skisse i,
og etter en times avslappet skissing, bestemte jeg
meg for å personalisere utsiden litegrann.

TVPaint

I forrige uke hadde vi kurs i TVPaint - animasjonsprogramvare som kan minne om en miks av Photoshop, Flash og aftereffects.

Vi brukte en dag til å bli bedre kjent med programmet, og dagen etter begynte vi med lip-sync; altså synkronisering av tale og munnbevegelser. Jeg klarte først ikke å finne et passende lydklipp, før ei i klassa foreslo det absolutt mest innlysende klippet for meg.

I første omgang skulle vi bare tegne inn et stille hode og fokusere på bare munnen. Det virket kleint å kun skulle fokusere på munnbevegelser - som om noen skulle ha boltet fast hodet og kroppen min og bedt meg om å tale med innlevelse. Gru!

Men neste oppgave var å animere skuespill i tillegg, som ga meg mer frihet og pusterom. Egentlig skulle vi ta et nytt lydklipp, men jeg tok det samme klippet for å spare tid - og fordi jeg likte det så godt.






Vi jobbet mot et så ferdig produkt som mulig, og jeg fikk litegrann tid i helga til å jobbe videre med klippet. Men bare litt.

Dette er klippet så langt:

Sånn ellers...

Har jeg ennå ikke funnet igjen balansen på tegneseriefronten. Jeg har sider av The Crappies: Et stunteventyr som må fargelegges, og Fattern & Meg står det stille med. (Begge serier oppdateres ukentlig i egne blogger som er linket til i fanene øverst på siden her!)

Etter å ha tegnet side 12, tegnet jeg kjapt de karakterene som har trådt inn i sammensuriet til nå.