Å tenke

Inntil kanskje inntredelsen av min 20-årsdag, har jeg strevd med å finne ut hva jeg egentlig mener om både det ene og det andre. Mange vil nok tenke at 20 år er lang tid å gå uten å kjenne seg godt nok til å vite hva en mener - og jeg er helt enig! Sannheten ligger i at interessen min for å både lære og tenke oppigjennom har vært fraværende i det gjeldende øyeblikket, for så å dukke opp årevis etterpå. De siste årene har jeg sagt til meg selv at "jeg må bli bedre til å tenke" - vekke bevisstheten litt, og finne ut hva jeg mener.
     Tenking i seg selv er noe som faller naturlig for de fleste. En strøm av tanker og raske slutninger er kvikt nok overstått. Hva meg angår, er det som om jeg sakte må varme opp maskineriet, skuffe og hive på kull for å få damptankene til å trille. Og tankene er som luft - ikke engang normale samtaler går uten oppstykkede setninger - som om jeg skulle vært en streamet podcast med dårlig nettforbindelse.

Kanskje dårlig hjerneforbindelse...

En tanke kan sveipe ertende over meg, og så være borte innen det neste halve sekundet. Og alt jeg har igjen er sporet av følelsen tanken ga meg. Et annerledes eksempel er at jeg settes inn i en helt ny situasjon - og ikke før lenge etterpå gjør jeg opp min mening om det. Midt oppi det aner jeg ikke hva jeg skal synes, og uttrykker at alt er helt greit. Men ved ettertanke oppdager jeg at "Faktisk, så var det som skjedde der overskridende uanstendig - og jævlig kjipt." - Ofte vender ettertanken mot det negative. Oppigjennom har det også vært slik at jeg har vært ukritisk til venners meninger, og slengt meg på deres holdning til hva det måtte være. I senere tid har jeg angret smått, men tar til takke med erfaringen om at de rundt meg ikke alltid har rett, selv om jeg kanskje ser opp til dem.
     Det er som jeg midt i situasjonen ikke får ro til å tenke, og derfor ikke gjør opp min mening før mange dager - noen ganger uker etterpå. Og jeg har endt med å være noe irritert på meg selv for å ikke komme på å utbryte "Nei!" da det virkelig gjaldt.



Tidligere i desember besøkte jeg fattern i Troms. Vi dro på en kafé i Tromsø, hvor det stod skrevet ting på veggene med kritt. Ett av dem var denne vesle snedigheten:

"Når jeg tenker etter, burde jeg ha tenkt før"

  Et fiffig sitat - men det er samtidig viktig å ikke angre seg for mye.

Nå for tiden føler jeg at tenkingen driver meg framover, og det ligger en slags tilfredsstillende mestringsfølelse i det. Jeg merker at jeg lettere stiller meg kritisk til hva andre mener, og det er bra. Det som er meg åpenbart, er at mange av mine meninger er best holdt uskrevet - og gjerne helst usagt. Jeg har ikke etiske løsninger på verdens problemer. Eller Norges problemer. Men jeg begynner å få dreisen på å tenke.

Kanskje mot slutten av 20-årene fatter jeg interesse for å delta i politikk... men for alles sikkerhet... la oss for all del be om at Reginediktaturet ikke kommer til. Det vil vi nemlig ikke, sann mine ord.

På tegnefronten

Inspirert av å se folk tegne på youtube, har jeg fått lysten til å utforske og mestre skravering. Dette er en test laget på bristolpapir. Papiret er glatt og deilig, men jeg har nesten ikke rørt det siden jeg kjøpte det i london i fjor.

Denne tegningen har sine mangler og feilslåtte eksperimenter...
men første steg mot å mestre slikt som dette, er å ikke frykte å gjøre feil. Jeg er fornøyd med noe,
og misfornøyd med småting. Og Raymond fikk øyelapp fordi jeg ruinerte det andre øyet hans komplett...
man må danne seg sine utveier når det er snakk om pennesplitt og blekk!

Hjertens god jul til alle sammen!

Jeg har ventet kjempelenge på å få fremvise gavetegninger denne jula... kan hende jeg oppdaterer denne posten senere med flere tegninger så snart jeg er tilbake i volda! (ikke før 2014....)

I år var pappa den heldige til å få julekalender hos meg! Inni var et par tegninger i en og annen luke.

Pappas Julekalender

Til min kjære Embla hadde jeg ordnet noe helt spesielt - men jeg var redd hun ville unngå å vise frem det hun fikk hvis hun fikk se med en gang hun åpnet, hva som lurte i papiret. Derfor drodlet jeg grovt en aldri så liten kamuflasje til å legge oppå den ordentlige tegningen.

"Embla, hva ønsker du deg til jul?"
"Deg <3"

Spør ikke meg hvordan jeg tenkte at dette var en sømmelig avledning... Men bakom skjulte denne seg:

Tenkte kanskje den var noe drøy til å ha her...
men hva bryr det meg, egentlig?

God jul, og godt nyttår til alle sammen!

"Godt betalt" meg i...

Huff, dette innlegget ble tekstete! Hvis du vil hoppe over det, kan du scrolle ned og kikke på litt tegninger i stedet. Det er bare noe jammer om å tore å gjøre det man vil.

Av og til vandrer tankene mine innom de som tenker at jobb og voksenliv skal være kjedelig. De som kun tenker at de skal ha en godt betalt jobb for å kunne gjøre det de vil. For meg er dette helt avsindig skrullete!
     Hvilken glede ligger i det? Å jobbe 8 timer (+/-) i døgnet med noe du forakter, for å tjene opp til å kunne gjøre noe du liker? Hvis vi går ut fra at det soves 8 timer - blir det til sammen 16 timer oppbrukt i døgnet - legg til 2 timer i venting, matlaging, stelling og annet småpusk, og du sitter igjen med skarve 6 fritimer. Kanskje bare 5 - fordi en time til går bort på å slenge seg på sofaen, utslitt av nok en bedrøvelig arbeidsdag.
     5 timer kan være mye eller lite - det kommer an på hvor effektiv du er, hvordan tiden flyter når du koser deg (hvis du koser deg) og hva du har lyst til å oppnå. Sosialt eller hobby? Turgåing? Ut på pub, filmkvelder...
Det er ikke på langt nær nok tid! Jeg har vansker for å forestille meg et slikt liv.

Jeg tror det er farlig å bare tenke penger. Hva skal vi med penger? Greit, jeg har ikke opplevd økonomiske vanskeligheter og vet ikke hvordan det kanskje er - men det burde ikke være topp-prioriteten å ha en jobb som er godt betalt, i hvert fall hvis det er en jobb du ikke liker.
    Mange ganger har jeg hørt om individer som klager over studiene sine, at de ikke er interesserte og at de hater verden på grunn av det de gjennomgår. Det fyrer spørsmål hos meg. Hva vil du heller gjøre? Og hvorfor i all verden holder du ikke på med det?

Fordi det ikke er en godt betalt jobb.

     Godt betalt jobb!? Hva er vitsen med å tjene godt hvis du ikke gjør noe du liker?!
For meg er dette et argument like valid som å høre politikere jamre over hva skattepengene "våre" går til. (I tilfelle du skulle være misfornøyd med hva de går til, er det for min del helt greit. Det jeg uttrykker er at det for mitt vedkommende (ei skattefri studentrotte) er totalt irrelevant å jamre over "våre" skattepenger når vi ellers har det så greit her i Norge)
     Det bringer tankene mine innom at det fremdeles finnes folk som tror de blir lykkelige av penger. Eller verre; kredittkort og penger de ikke har! Alle lærer vi til forskjellig tid, det skal være sikkert. Men hva er det de sier?

Erfaringen er en dyr skole, men tåper vil ikke lære i noen annen. Benjamin Franklin

Dette sitatet har jeg hørt i en mer lettfattelig variant:
"Idioter lærer av sine feil, kloke mennesker lærer av andres."
Kanskje er mange for opptatt av seg selv til å se alt feil som andre begår...

Selv skal jeg bli animatør og serietegner. Yrker som sies å ikke tjene noe bra. Hva bryr det meg? Jeg får dyrke mine styrker og gleder, og utfolde meg kreativt. Og mine ambisiøse planer har oddsene på mørkesida av månen, men i en verden som denne er det bare alt for gøy å drømme - og skulle mulighetene mot alle odds by seg, har jeg jo planene klare!

Viktige spørsmål jeg anbefaler å stille deg selv:
Hva vil du med livet ditt?
Hvor vil du i verden?
Hva vil du oppnå?
Hvorfor?
Og viktigst:
Er du på vei til å oppnå det?

Hvis svarene på noen av disse innebærer penger, skal jeg ikke skjelle ut noen. Men personlig ser jeg liten verdi i dem. Behovet for penger til å klare seg i hverdagen er naturligvis en annen sak...



Men æsj! Nok om det. Det er lille julaften, folkens! Jeg sitter trygt hjemme hos min mor, og det blir omtrent oss to til jul! Jeg tilbragte ei uke hos min far og traff på gamle kjente fra videregående.

Erlend fra VGS satt og tegna meg. Jeg tegna ham tilbake.

Tittel på nordnorsk? Ja, hvorfor ikke!

Tuslet så på hurtigruten I Tromsø, mot Honningsvåg. Det er verdens kjedeligste tur, men jeg hadde kjøpt meg Rutetid #6 for i år, med NTFs BOBLA på kjøpet! Jeg stokoste meg med å lese seriene der om igjen. Tittet på forsiden, og tenkte hvordan det ville sett ut hvis jeg skulle laget en forside for noe eget. Sannsynligvis ikke et blad, kanskje en gang ei bok. En gang.

Det er spesielt en serie i Bobla #145 jeg liker godt: Edward Rubikons Mysterier. Sett bort fra at karakterene er, hva da, barneskoleelever eller noe, liker jeg Edward-karakteren skikkelig mye! Så på hurtigruten satt jeg med tegneblokka og skisset litt av det jeg prinsipielt aldri ellers tegner: Fan-art. Bare skisser, naturligvis.

 Etter hvert vendte tegningen seg mot monstre av en eller annen grunn... Ha en kjempeflott julefeiring!

Julegavetips! Og tegnetips..?

Med årene har jeg blitt mindre og mindre god til å ønske meg ting til jul - og hva en skal finne på til andre er alltid en utfordring.
     Jeg er ikke fan av store mengder ferdigkjøpte pyntegjenstander, leker og denslags - i disse dager føler jeg at alle har alt de trenger; bortsett fra plass. Så flere pyntegreier, skulpturer og slikt, blomstervaser osv - med mindre de virkelig reflekterer mottakeren, er de ikke på topplista. Det blir ofte upersonlig.

Oppigjennom har jeg for eksempel oppbygget en liten samling av krus - de er fine og greier, men jeg eier allerede en favoritt som jeg fikk av pappa - og siden jeg vil den skal vare som min favoritt, er jeg ikke interessert i noe nytt krus.

Mine tips:
Lager du tingene selv, er det en annen sak. Tegning, maleri, skulpturer og smykker som er laget for hånd er noe foreldre og venner setter pris på. Gjerne uten juletema, slik at det kan stå fremme hele året.

Bruksting: - Stearinlys, mat, drikke, sjokolade, badesalt og ting som blir blir brukt opp til neste år er riktig fint! Det er selvfølgelig en fordel om mottaker har hjerte til å bruke tingene. Hvis ikke får du legge ved en julelapp som sier at "dette er til for å brukes!"
Som tegner setter jeg pris på både tegnesaker og tegnebøker. Jeg har sagt til mine at jeg ønsker meg inspirasjon i form av filmer, spill eller tegneserier. - Så å sikte seg inn på et individs hobby kan være en idé!

Hva klær angår, ser jeg ikke hva folk har i mot myke pakker - noen er nok mer selektive i klesveien og foretrekker å holde klesfortet på egenhånd, men selv lengter jeg etter en langarmet genser/jumper som ikke har utringning. Jeg har bare én høyhalset genser som går an å bruke T-skjorte under - og får ikke brukt t-skjorter ellers.

Det var ikke mange tipsene, men jeg tror det viktigste er å spre glede og stemning. Hvis man ikke vet konkret hva noen ønsker seg, naturligvis. Har du kanskje noen tanker om julegaver?

Jeg lagde meg en Tumblr - er egentlig ikke veldig fan av greiene, men tenker det også kan være en god arena for å poste skisser og liknende relatert til Hirnagard/Mopia-universet. Poster ikke mye, men det er noe. Her er fire sentrale karakterer tilhørende en av de mange av Hirnagards historier - sammen med ideen om å se menneskehodet som ei lyspære.

På en annen notis....

I dag er det 16. November, og det betyr at Rutetid endelig er i butikkene! Som bilag ligger Norsk Tegneserieforums BOBLA - hvor jeg har en aldri så liten tosider. Løp og kjøp!

Og ut fra ingensteds

Egentlig fra min nervepirrende reise nordover (takk skal du faen meg ha, "Ivar") hvor jeg fordrev tiden med å tegne litt. Ved har jeg også lagt et par tanker og tips som streifet meg da jeg skulle laste dem opp!
Men urk. Kjenner jeg er litt bortskjemt med full tilgang til skanner den siste tiden. Mobilfoto og touchpad-redigering ahoy!

Et tegneproblem jeg ofte ser hos nybegynnere, er at de henger seg opp i detaljer lenge før helheten er på plass. Da jeg jobbet med tegningen her over til høyre, holdt jeg blikket på ansiktet mens jeg grovskisset elementene rundt. - For å få følelsen av hvordan det blir å fokusere der jeg vil. Det er et nyttig triks hvis du er usikker på hvordan du skal angripe "helheten". Hold øynene ett sted mens du tegner et annet. Ikke sikkert det funker for alle, men jeg anbefaler å prøve!

Eksamen

Snart er det over. Jeg håper eksamen går bra, og at jeg har lest nok den siste uka! Jeg har ikke vært smart og gjort sånn som jeg burde, med intens lesing daglig. I stedet har jeg mekket i hop en buffer for tegneseriene The Crappies og Fattern & Meg! Det har vært svært givende på sitt vis, men jeg tviler på at det hjelper meg på eksamen... Og jeg har ENNÅ ikke skjønt at det er desember. Trenger en wake-up call, tror jeg.

 Hikk, ønsk meg lykke til!

Input > Output

Først og fremst: Gledelig desember! Det har ennå ikke gått opp for meg at 2013 om en måned er omme - spørs hvor mye blogging det blir de neste ukene, men de som titter innom her regelmessig overlever vel.

Men over på KJEMPERELEVANTE TANKER OG VELKOMMEN-ETTER-ÅPENBARINGER, LEVERT AV OG INNSETT AV INGEN ANDRE ENN lille meg!

Jeg har for vane å kun fokusere på å bli bedre til å tegne - og har fint få andre hobbyer. Ikke ser jeg film, jeg leser lite tegneserier, hører aldri på ny musikk... Jeg er rett og slett ganske kjedelig. Det er ikke fordi jeg ikke vil gjøre de tingene, det er mer det at jeg prioriterer tegningen langt mer enn andre ting. Men de fleste (som ikke er meg) vet nok at for å kunne være kreativ, bør du også se på andre kreative verker. Musikk, film eller kunst - spiller ingen rolle. For å få noe ut, må du først ha noe inn.

Dette nekter jeg meg til stadighet, og det er blitt et lite problem. I stedet for å se på inspirerende bilder eller se en film, sitter jeg skalleblank med skisseboka i fanget, nærmest med en tvangstanke for å tegne - uten å få noe på papiret.

Personlige prinsipper jeg febrilsk forsøker å rive meg fra.

Nå høres det riktig ekstremt ut slik jeg skriver det, men det er ikke så brutalt ille. Endog er det nok til å irritere seg over! Kan hende det er frykten for det ukjente, at jeg vil la meg influere for mye av det jeg måtte se.... Beint sagt veit jeg ikke hva det kommer av, men det er tid for å begi seg ut på veier jeg ikke har utforsket. Det er på tide å gjenopplive nysgjerrigheten.

Jeg tenker ofte når jeg ser ting som både kan være imponerende og inspirerende; "Hvorfor skal JEG ta meg tiden til å se på ANDRES greier?" Kanskje greit å nevne at jeg ofte spør, men sjelden kommer med svar.

Det legger til en helt ny dimensjon å tegne på papir som ikke er helt hvitt.
 Plutselig får man bruk for den hvite fargeblyanten!
Dette er juks, da, tegna i Photoshop.
Men ideen står like sterkt digitalt som tradisjonelt!

Men så kan jeg stille meg spørsmålets ekvivalent: Hvorfor skal ANDRE ta seg tiden til å se på MINE greier? Nåh, dét er et spørsmål jeg gjerne VIL ha svar på, og det får med ett hjernen min i gir!

Dermed har jeg tatt meg bedre tid denne uka til å utforske litt, og kanskje utvide mine horisonter. Kanskje. Og om ikke, i hvert fall åpne opp for nye impulser. Jeg har:
- Sett på inspirerende illustrasjoner og karakterdesign på nettet
- Utforsket å tegne på tonet bakgrunn (dvs ikke hvitt!)
- Sett minst 6 filmer denne uka
- Gått inn for å tegne helst når jeg føler for det og vet hva jeg vil tegne
-....fangirlet over minst fire karakterer totalt i nevnte filmer... (Phoebus, Clopin [Hunchback of Notre Dame] Chief ettellerannet [Gjøkeredet] Marv [Sin City])

Løse studier basert på referanser funnet via Google. Jeg tenker meg at jeg bør studere ansikt enda mer
for å kunne tegne bedre karaktertrekk. Det var en helt annen ro å skisse på en tonet bakgrunn!