Film til inspirasjon

De siste to ukene har vi drevet med eksperimentell animasjon. Det var ikke akkurat de mest interessante dagene i løpet av studiet så langt, så jeg tok meg litt tid til å gjøre forskjellig.

Jeg tenkte at det vil være lurt å komme i gang med konsepttegninger av fremtidige historier som jeg vil lage. Dermed lekte jeg meg med photoshop og klarte å skape en noe mer vellykket stemning enn i bildet publisert i forrige post.

Fjellet er Teotind, jeg har tegnet det før. Her skjer den til nå eldste av de "moderne" historiene fra Mopias tidslinje. Med eldst mener jeg ikke at jeg har hatt historien liggende lenge, men at det er den som hender tidligst i Mopias "moderne" tidsregning.

Jeg tenker at når jeg for alvor begynner å jobbe med historiene, kommer jeg til å jobbe uavhengig av kronologien, slik at lesere får vite ting i en alternativ rekkefølge. Litt sånn Star Wars-oppsett, eller noe i den duren.



Klassemiljøet på klassen er som tidligere nevnt fremragende - og vi har gått i gang med å se film hver søndag. Og jeg blir skikkelig inspirert! I går så vi "No country for old men" og "Akira". I No country ble jeg virkelig imponert av å se alle de forskjellige ansiktene. Alle fjes var så utrolig forskjellige - Dette ga meg en utrolig inspirasjon til å bli bedre til å tegne ansikter mens jeg ferdigstiller tegneseriemanuset til det jeg håper blir maks en tisider.

Jeg merker utrolig godt at å se på filmer gir inspirasjon - selv spillefilmer. Kanskje spesielt spillefilmer... Jeg skal ikke sette noen regel på det, for alle filmer er så forskjellige, sånn sett bort fra alt det "la-oss-lage-en-historie-etter-modellen-uten-å-ha-noen-god-historie-skrammelet som hollywood spyr ut for det meste.

Nå til uka begynner vi med analog cutout. Det håper jeg blir spennende. I tillegg gleder jeg meg til å begynne med krokitegning i neste uke. Alt går fremover!

Bannskap i tegneserier?

Hva nordlendinger og bannskap angår, liker jeg ikke å sammenliknes med den stereotypiske nordlendingen som banner og sverger annenhver setning. Likevel, tross angst for å settes i bås, må jeg innrømme at jeg liker å banne. Av og til synes jeg rett og slett det passer for å forsterke uttrykket. (I små porsjoner) Hjemme vekkes reaksjoner, banning er fy-fy. Jaja...

Men hva med banning i tegneserier? Humorserier har for vane å sensurere seg selv, EON med sitt Helve[te], og samtlige med FA[biiiip!]. Litt mer "shabby" tegneserier ser ikke ut til å bry seg mangt, men der ligger bannskapen ofte gjemt inni ei blokk med tekst.

Har Norge egentlig noen regler for bannskap? Tegneserier er jo for store og små, men det er ikke akkurat det jeg som fortegner* tenker på når jeg forteller min historie. Det ligger i karakterens natur å ty til bannskap. Men er dette noe jeg burde tenke på hvis jeg planlegger å lage noe for fremtidig publikasjon?

Nylig har jeg laget et lite tegneseriemanus til en ni sider lang historie. Det dytter jeg på samtlige for å få tilbakemelding, men det er vrient å vite hvem jeg skal vise det til. Burde jeg sende det inn til noen i tillegg, kanskje?

Manuset omhandler bare en triviell historie om hvordan tre stykker ble venner. Jeg synes den er grei, men handlingen kommer til i skolesammenheng, og det skjer ikke egentlig så mye historien igjennom. I forgårs fikk jeg vist den til fire stykker, og meningene var delte; generelt var inntrykket at det er en koselig historie, men det ble kommentert at enkelte omstendigheter ikke var helt på greip, og selve historien ble kommentert som "generisk". Jeg må altså spørre meg selv: Må jeg gjøre om på historien for å skape mer spenning, eller er karakterene interessante nok til å bære den alene?

Jeg tror jeg ender med å endre et par småting, men beholde utfallet av historien. Her til høyre er bare kladdplassering til snakkebobler, så den gir ikke så mye egentlig....


Der finnes ikke ord for hvor takknemlig jeg er for denne typen tilbakemelding. Jeg tror at jeg for øvelsens skyld skal gå inn for å lage et kladdemanus til historiens nåværende form, men etter det gå inn for å omskrive og justere et par omstendigheter. For eksempel at karakteren som ikke kan ordentlig norsk, ikke opptas til videregående utdanning, men heller settes til Norskopplæring i første omgang.

Det hadde nok hjulpet å vite hva som skjer med innvandrere og asylsøkere som regnes for gamle for grunnskoleopplæring, men jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal lete. Det er lettere å google trivia om kokosnøtter, for å si det slik.

Denne uken tenker jeg å få laget et skikkelig kladdemanus. Merker med meg selv at jeg har vært temmelig giddalaus i det aller siste, og ikke hatt sinnsro til å fokusere. Håper de tinga kommer på plass...

Jeg er så sjukt lei av å tegne t-skjorter, så jeg tenkte å prøve ut litt andre klær på Drakir. Jeg liker tanken på at han er et grettent metal-hode av noe slag, med nagler og litt forskjellig.

I tillegg sitter jo spørsmålet om hvilken stil jeg skal gå for. Jeg liker jo å holde meg til semirealistiske proporsjoner, men jeg slutter ikke å spørre meg selv om historiene tjener på noe enklere. Der igjen, jeg klarer ikke fremtvinge forandring ved å bare tenke, jeg må tegne masse og føle hva som virker riktig.



*) Et ord jeg sjekka opp, og er som substantiv ineksistent [det er heller ikke et ord], men med sin betydning og min intensjon av å bare blande to ord, syntes jeg det ble festlig.

Kladd av hvordan jeg ser for meg ei rute i historien. Ruta skal være bredere på høyresiden, men jeg
fokuserte i hovedsak på Drakirs positur og uttrykk, som jeg i manuset så veldig klart for meg.

Testet ut litt greier om Drakirs holdning, og mulige måter å portrettere ham på.
Også testet jeg Shin med kort hår.

Prøvde å lage et stemningsbilde i Photoshop av de tre nye vennene i parken,
men giddalausheten grep meg og gjorde det klønete for meg å fortsette.

I et desperat forsøk på noe mer fornuftig, fant jeg
en online-tjeneste for krokitegning. Funka fint, det.

Så var det på'n igjen

Nyttårsforsettet om å tegne daglig går noenlunde som planlagt! I tillegg har jeg skrevet et manus til en ni sider lang tegneserie. Må fremdeles kladde ned alle sidene før jeg begynner å vise frem manus tror jeg, men jeg har tro på å få laget den.

De to første her er fra desember i fjor, men det gjør ikke noe. Videre ligger alt av tegninger hulter til bulter - jeg kunne skrevet litt om alt, men njæ... Det meste her er bare utprøvinger og eksperimenter. Blant annet har jeg forsøkt å finne litt flere klær til et par karakterer.

I gang med planlegging av hybelen til Shin (Han til venstre)

Forrige gang jeg reiste, hadde jeg festet et regnbuefarget bånd rundt kofferten min. Det gled av på reisa, fordi jeg ikke festet det riktig. (Jeg fikk et nytt et, men jeg er overbevist om at det ikke er like fint som det første. :c Gamle hadde navnelapp.) I går da jeg kom hjem til hybelen i volda, kom jeg uten koffert også. Den kom til rette i går kveld og jeg fikk den i morges rundt 7.15.... gjesp. Enn så klar jeg har følt meg de siste dagene, kjenner jeg at jeg gjerne kunne ventet bittelitt med å starte opp akkurat i dag... akkja.

Kontraster

Godt nytt år! I morra reiser jeg sørover til oslo for å henge med venner, før turen går videre til Volda. Jeg tenkte jeg kunne åpne nyåret med noen tanker om kontraster... (Og etter det lover jeg å prøve å kutte ut å spy all denne tenkingen utover bloggen, og heller fokusere på tegninger...)

Over alt på nettet kan du finne fargeteori og tegneteori om komposisjoner, fargemetning, nyanser og kontraster. I det siste har jeg tenkt veldig mye på kontraster i bilder. Alle mulighetene kontraster imellom, og deres formål.

Kontraster skal brukes til å fremme elementer i motivet, og tiltrekke oppmerksomhet. Man kan også bruke mangel på kontrast for å skjule noe man ikke vil skal komme like godt frem. Kontraster kan kombineres etter hvor stor grad man ønsker å fremheve noe,

Disse er de vanligste kontrastene å trekke opp:

Lys/mørk

Fargemetning







Varm/kald og Komplimentærkontraster







Jeg har ikke hostet frem noen eksempler på dette, men jeg lever med klare bilder på hvordan disse kan kombineres for å fremme fokuset. Men i tillegg til disse, har jeg også tenkt på et par andre kontraster som kanskje spesielt egner seg i tegneserier, siden overnevnte kontraster enten krever fargelegging eller gråtoner i tillegg til sort og hvitt.

Kurver/kanter
Dette blir mer som en stilkontrast kanskje, men kan også bidra til å få hovedelementene til å skille seg ut. For eksempel menneskers runde former i urbane, firkanta omgivelser.

Tynne/tykke linjer
Et spesielt viktig virkemiddel for å vise om noe er i bak- midt- eller forgrunnen. Tommelfingertipset (fordi jeg ikke vil sette regler) er at nære objekter har tykke linjer og mer detaljer enn bakgrunnselementer og -karakterer. Jeg har i det siste eksperimentert smått med å tegne bakgrunnen kun med farger - uten linjer i det hele tatt. Dét også kan fungere, hvis du bruker farger, naturligvis.

Størrelseskontrast
Kan også brukes som et virkemiddel med tanke på fjern/nær. Du kan portrettere en karakter som liten i bakgrunnen, og ha en annen så nært "kamera" at du bare ser en ekstremforstørret del av dem.

Detaljkontrast
Liker du å tegne detaljer, bør du tenke på å skape pusterom. Å skille mellom blanke og detaljerte flater er et generøst virkemiddel til å lede øyet og samtidig pryde tegningene. Som en personlig tolkning, tar jeg enkelte japanske tegneserier i å gjøre dette; Det mest markante som alle legger merke til er selvfølgelig ansiktet, med de svære øynene og den lille kjeften og nesa. Lite tenker man likevel på, hvor mange detaljer som presses inn i både bakgrunn og bekledning. Ofte er både anatomi og bakgrunner tilnærmet realistiske, det er bare fjeset som skiller seg ut. (Derfor blir jeg småfornærma når folk sammenligner tegningene mine med japanske tegneserier. At ikke folk har mer peiling!)

Anbefaler alle tegnerspirer til å øve seg til å tenke på ting som dette... ikke til den grad at det ikke lenger blir gøy å tegne, men det kan virkelig sette spiss på tegningene og gjøre dem tydelige. Jeg skal i hvert fall prøve å tenke på dette så ofte som mulig gjennom 2014!

Og apropos prøving, jeg har ikke akkurat gitt løfter, men jeg har noen små nyttårsforsetter:
1 - Tegne hver dag
      Alle tegneres klassiker. Men jeg vil også legge til kravene om at hvis jeg først jobber på noe, skal det gjøres FERDIG før jeg begynner på noe nytt. Dere aner ikke hvor irriterende 2013 har vært med at jeg nesten ikke har gjort noe ferdig.
2 - Gripe dagen!
     Tro det eller ei, men 1. Januar fikk jeg verdens mest vidunderlige følelse av "ny dag"! Jeg vill jobbe mot å kunne ha denne følelesen flere morgener i løpet av 2014, og ikke bare helt i starten av året.
3 - Våge mer
     Det eneste jeg gjør uhemmet, er å tegne. Jeg tror ikke det skader å begi seg ut på sosiale eventyr for  å bedre erfaringene sine med medindivider...

Godt nyttår!