Kontraster

Godt nytt år! I morra reiser jeg sørover til oslo for å henge med venner, før turen går videre til Volda. Jeg tenkte jeg kunne åpne nyåret med noen tanker om kontraster... (Og etter det lover jeg å prøve å kutte ut å spy all denne tenkingen utover bloggen, og heller fokusere på tegninger...)

Over alt på nettet kan du finne fargeteori og tegneteori om komposisjoner, fargemetning, nyanser og kontraster. I det siste har jeg tenkt veldig mye på kontraster i bilder. Alle mulighetene kontraster imellom, og deres formål.

Kontraster skal brukes til å fremme elementer i motivet, og tiltrekke oppmerksomhet. Man kan også bruke mangel på kontrast for å skjule noe man ikke vil skal komme like godt frem. Kontraster kan kombineres etter hvor stor grad man ønsker å fremheve noe,

Disse er de vanligste kontrastene å trekke opp:

Lys/mørk

Fargemetning







Varm/kald og Komplimentærkontraster







Jeg har ikke hostet frem noen eksempler på dette, men jeg lever med klare bilder på hvordan disse kan kombineres for å fremme fokuset. Men i tillegg til disse, har jeg også tenkt på et par andre kontraster som kanskje spesielt egner seg i tegneserier, siden overnevnte kontraster enten krever fargelegging eller gråtoner i tillegg til sort og hvitt.

Kurver/kanter
Dette blir mer som en stilkontrast kanskje, men kan også bidra til å få hovedelementene til å skille seg ut. For eksempel menneskers runde former i urbane, firkanta omgivelser.

Tynne/tykke linjer
Et spesielt viktig virkemiddel for å vise om noe er i bak- midt- eller forgrunnen. Tommelfingertipset (fordi jeg ikke vil sette regler) er at nære objekter har tykke linjer og mer detaljer enn bakgrunnselementer og -karakterer. Jeg har i det siste eksperimentert smått med å tegne bakgrunnen kun med farger - uten linjer i det hele tatt. Dét også kan fungere, hvis du bruker farger, naturligvis.

Størrelseskontrast
Kan også brukes som et virkemiddel med tanke på fjern/nær. Du kan portrettere en karakter som liten i bakgrunnen, og ha en annen så nært "kamera" at du bare ser en ekstremforstørret del av dem.

Detaljkontrast
Liker du å tegne detaljer, bør du tenke på å skape pusterom. Å skille mellom blanke og detaljerte flater er et generøst virkemiddel til å lede øyet og samtidig pryde tegningene. Som en personlig tolkning, tar jeg enkelte japanske tegneserier i å gjøre dette; Det mest markante som alle legger merke til er selvfølgelig ansiktet, med de svære øynene og den lille kjeften og nesa. Lite tenker man likevel på, hvor mange detaljer som presses inn i både bakgrunn og bekledning. Ofte er både anatomi og bakgrunner tilnærmet realistiske, det er bare fjeset som skiller seg ut. (Derfor blir jeg småfornærma når folk sammenligner tegningene mine med japanske tegneserier. At ikke folk har mer peiling!)

Anbefaler alle tegnerspirer til å øve seg til å tenke på ting som dette... ikke til den grad at det ikke lenger blir gøy å tegne, men det kan virkelig sette spiss på tegningene og gjøre dem tydelige. Jeg skal i hvert fall prøve å tenke på dette så ofte som mulig gjennom 2014!

Og apropos prøving, jeg har ikke akkurat gitt løfter, men jeg har noen små nyttårsforsetter:
1 - Tegne hver dag
      Alle tegneres klassiker. Men jeg vil også legge til kravene om at hvis jeg først jobber på noe, skal det gjøres FERDIG før jeg begynner på noe nytt. Dere aner ikke hvor irriterende 2013 har vært med at jeg nesten ikke har gjort noe ferdig.
2 - Gripe dagen!
     Tro det eller ei, men 1. Januar fikk jeg verdens mest vidunderlige følelse av "ny dag"! Jeg vill jobbe mot å kunne ha denne følelesen flere morgener i løpet av 2014, og ikke bare helt i starten av året.
3 - Våge mer
     Det eneste jeg gjør uhemmet, er å tegne. Jeg tror ikke det skader å begi seg ut på sosiale eventyr for  å bedre erfaringene sine med medindivider...

Godt nyttår!