Ny tisider i planlegging - utforsker Maya

Å planlegge en tegneserie som er en av flere historier fra samme univers er ikke bare-bare. Ting skal klaffe, og gjerne samsvare eller refere til andre hendelser og historier. Med en ny tisider i planlegging har jeg skrevet ned flere korte oppsummeringer av andre historier slik at jeg kan plassere den jeg vil lage inn i ei tidslinje. Jeg har første utkast av kladdemanuset klart, men sliter med å bestemme meg for stilen jeg vil tegne i. Jeg vil egentlig holde ting så enkelt som mulig, men samtidig føler jeg ikke at jeg får frem alle karaktertrekkene hos figurene hvis jeg gjør det alt for enkelt.

En av dagene her slet jeg skikkelig med å tegne Johan, og det endte med at jeg prøvde å tegne ham hele dagen. Men å holde fokus er vanskelig, for det er mye som står på nå plutselig - slikt å føre, slikt å gjøre, og skal det gå fram så må man stå på.

 

Jeg lager meg alltid lister, men jeg klarer ikke å ta vare på dem. Men jeg må lage meg ei liste med alle pågående prosjekter og en eller annen form for "load bar" som forteller hvor langt jeg er på vei. Hvis ikke kommer jeg til å krepere av alt jeg går rundt og tenker på at jeg må få gjort hele tiden.

Det er endringer jeg vil gjøre i kladden, både oppsettsmessig og historiemessig. Dette er en minimal sniktitt på hele greia, for å vise den foreløpige framgangen. Men jeg må gjennomtenke og komponere alle bilder nøye, for jeg har tenkt at disse sidene skal være godt leselige i A5. Dermed kan jeg ikke gjøre som i "Tjenesten", og ha sånn 9 til 14 ruter per side. I begynnelsen ønsket jeg å holde meg til et maksimum på 6 ruter per side, men jeg tror jeg er oppe i ni et sted. Men så lenge alt blir godt leselig til slutt, tror jeg det skal gå bra.

Jeg vil helst ikke overgå ti sider i historien. Personlig tror jeg ikke den trenger mer heller, lengre greier kan jeg spare til "viktigere" historier som kanskje trenger eller gjør seg best med mer utfyllelse og sakte tempo. (Dessuten vil jeg holde det innafor ti sider slik at jeg eventuelt har mulighet til å bidra til Bobla eller andre greier)

Videre har jeg i det siste forsøkt meg på å tegne andre litegrann. I dag er jeg spent fordi vi endelig skal begynne med kroki og portrettegning! Men jeg liker å være rustet, så jeg har på en måte tjuvstartet litt ved å tegne etter klassekamerater og bilder på internettet.

I tillegg har jeg tenkt at det kunne være en idé å lage seg 3D-referanser av karakterene mine. Og uten leire tilgjengelig må jeg bruke 3D-program. Men... for å lage en 3D-figur trenger jeg kompetanse i et program jeg ikke har brukt før. Jeg prøvde gratisprogrammet Sculptris som et 3D-modelleringsprogram hvor du ikke trenger å tenke på polygoner og punkter, men bare kan knote på en ball som et stykke leire. Men jeg ble helt abstinent i fingrene av å drive på med det, for hodet vet jo hva det vil, og fingrene har løsningen - men til modelleringen bruker man mus. Frustrerende! Så, jeg har lagt meg ut på ferd for å bedre forstå Autodesk Maya, og følger en guide på en av mange fremgangsmåter for å lage et ansikt. Så langt går det riktig bra! Jeg føler kompetansen øker, og jeg blir sakte mer komfortabel med programmet.

Men det jeg eventuelt kommer til å bruke av referanse, er bare grovt hvordan ansiktet ser ut fra den aktuelle vinkelen. For hvilket poeng ligger i å slavisk referere en stiv polygonalfigur?
Guiden jeg bruker ligger forresten her, hvis noen skulle være interessert. Jeg likte den, fordi den går veldig rett fram uten så mye snikksnakk om hvordan og hvorfor, så i stedet for å måtte skumme gjennom minuttvis av ting jeg kanskje vet fra før, kan jeg heller spole tilbake med "Hei, hva gjorde han nå?"

Men det skal sies, det er gøy å kjenne at jeg får til!

Det som også er artig, er at etter å ha krota og fomlet i 3D, tenker jeg i polygoner og punkter når jeg så skal tegne. Føles skikkelig rart! Men i og med at tegning først og fremst handler om å se, utelukker jeg ikke muligheten for at artistisk stimuli finner veien gjennom å stirre på en sakte utviklende 3D-figur.