Riktig innstilling

Uka som gikk var langt mer knirkefri enn den forrige! Ved å holde øye med meg selv og min innstilling til hva jeg gjør når og hvorfor, har jeg lykkes i å fullføre alt jeg skulle den uka. Viktigst av alt var å få animert den analoge cutoutsekvensen på 20-45 sekunder. Over natten klarte jeg å ha nok bilder til ett minutt og fire sekunder.


For de som ikke er kjent med animasjon; la dere ikke lure når jeg snakker sekunder. Animasjon er mye arbeid, og hvert sekund holder på 12 bilder eller flere. Mine 64 sekunder tilsvarer altså 768 bilder - men jeg kunne ikke bruke de tre første sekundene fordi jeg kom borti glassbordet jeg animerte på. Dermed sitter jeg igjen med  732 bilder. Nåja. 36 bilder mindre er fremdeles ikke lite.


Hele greia er en one-shot-sekvens, og der var tre glassbord med egne bookinglister, hvor vi var 12 studenter som skulle animere ferdig til Fredag kl. 14. Innen onsdag hadde kun to stykker animert sitt, og natt til torsdag animerte jeg. Det gikk tre-fire marerittaktige timer til å lyssette settet, videre intenst arbeid fra ca. 18.30 onsdag til ca. 12.30 torsdag.

Jeg vet jeg lovte meg selv å aldri døgne etter silhuettoppgaven i Daves helvetesuker, men her var det virkelig et tidspress med diamantklar viten om den kommende trengselen på glassbordene mot deadline. Så jeg døgnet. Følte at økta med akt-tegning den torsdagen skulle bli interessant med tanke på min tilstand, men det gikk overraskende bra! Jeg gikk til og med tur på kvelden, og la meg omsider til anstendig leggetid i ti-ellevetida. Den eneste feilen jeg gjorde, var å beregne at jeg ikke trengte mer enn tolv timer søvn, og satte alarmen på elleve i stedet for ett.
Og den vekket meg.

Jeg anbefaler likevel ingen å døgne. Det er et taktisk tiltak for en kraftig innspurt, men det tar i hvert fall to-tre dager før en er på topp igjen. Jeg var ikke akkurat pigg etter å ha sovet ut, for å si det slik.


På fritidsfronten klarte jeg meg bra i forrige uke. "Arbeidet" jeg har pålagt meg selv med ukentlige oppdateringer av både blogg og tegneserier, er mye artigere når jeg tenker på det som frididssyssel. Og jeg begynte jo i utgangspunkte med det fordi jeg hadde lyst! Det er likevel ekstremt neddrivende å tenke "Uff, jeg må få gjort dette innen denne uka". Men da jeg her en dag satte meg ned med min nyvunne fritid tenkte jeg: "Så, hva skal jeg bruke fritida mi til? Hva har jeg lyst til å gjøre?" Og med det oppdaget jeg på ny hvorfor jeg begynte med disse ukentlige greiene. Det er ikke ene og alene for å få meg til å produsere noe og overholde deadlines. Det er så klart også fordi det er noe jeg vil!

Denne konstante følelsen av å måtte gjøre noe selvpålagt bare fordi en har "lovt" å gjøre det og derfor "må" noe, suger all gleden ut av en i lengden. Det er jo ikke slik det skal være! Denne innstillingen er farlig, og kan snike seg under det uskyldigste syssel. "Wow, dette liker jeg å gjøre! Det skal jeg gjøre oftere!"
Haha, nei. Det nytter ikke å planlegge. Med en gang denne mikroskopiske og ikke egentlig veldig sterke "bestemmelsen" settes opp, vil en som regel ikke gjøre det så lenge en føler at en "må", fordi en sa jo at en "skal gjøre det oftere". Det er i slike øyeblikk jeg heller rydder rommet enn å gjøre noe viktigere.
Derimot: justerer en innstillingen sin litegrann, stopper opp og tenker "Hm, hva har jeg lyst til å gjøre nå?" - da kom i hvert fall jeg fram til at "jeg har faktisk lyst til å tegne ferdig og fargelegge den tegneseriestripa! (Som jeg likevel må ha ferdig innen deadline!)"