Å skape seg utgangspunkt

Alle elsker vi å være impulsive når vi drysser av vårt kreative støv - det er det artigste når du får en idé du kan hive deg over med det samme du får den!

Men det er stort sett aldri tilfelle.

Alltid skjer det noe, alltid er der prosjekter - tegninger, oppdrag... alltid noe på gang. Og alltid - i et stille øyeblikk der jeg ikke føler det skjer noe, takker jeg ja til enda flere prosjekter. Men ideene kommer fra tid til annen. Da skriver jeg dem ned, som regel på mobilen, deretter videreført i idéboka. Men det er ikke mye. Hadde jeg tegna ferdig en stripe av hver idé jeg har skrevet, ville jeg gått tom for striper innen dette halvårets ende.

Av og til, når jeg leser gjennom ideene, kommer jeg på bedre måter å gjennomføre dem på. Da skriver jeg dem ned i margen som stikkord, uten å forvente at jeg skal skjønne hva de betyr neste gangen jeg leser dem. Andre ganger hender det jeg finner en påbegynt stripe som jeg ikke liker. Som for eksempel to striper fra "Fattern & meg". Her var problemstillingen riktignok noe annet enn bare det at første forsøk ikke var optimalt.

Stripene ble kladdet før jeg begynte med blå blyant til skisser. Blå blyant gjør det veldig enkelt å fjerne skissa digitalt, uten å måtte viske ut noe som helst på papiret. Dermed ble problemstillingen: Skal jeg tegne ferdig disse stripene på gamlemåten, eller skal jeg tegne dem helt på nytt? Jeg fant flere ting jeg ikke var fornøyd med, så valget ble enkelt - og resultatet mye mer fornøyelig. Jeg har tatt meg tiden til å se på det som ikke fungerte i de første stripene - bare vær obs på et par skirveleifer da jeg skrev inn replikkene for bedre leselighet.

Det er lett å finne feil på andres verker. Ikke før lenge etterpå, finner en feil på sine egne. Nå er det svært få som har selvtilliten på plass, så de færreste våger å tenke det - Men ofte kan man se en knakende god tegning og tenke at "Kult. Det der kan jeg også få til." Kanskje til og med er det en særs godt utført tegning med et par småfeil, slik at en tenker "Jeg kunne gjort forbedringer på den der." Jeg tar meg selv i å tenke at jeg kunne gjort forbedringer på tegninger jeg i realiteten neppe ville klart å lage totalt fra bunnen av med det første.

Poenget mitt her ligger i hvor mye bedre du kan gjøre det ved å allerede ha et utgangspunkt. Ikke med andres verker, naturligvis.
Å bli blank som et A4-ark opplever tegnere støtt. Det skal være bra. Det skal bli fantastisk. Dette er det som skal erobre verden. Men hvor begynner man? Enten: Lag en strek. Med en gang du gjør det, danner du et utgangspunkt for tegningen. Eller: Lukk øynene og se for deg hva du vil tegne. Deretter trekker du en strek. Jeg leste forøvrig for litt siden at for å lykkes gjelder det å legge narsissismen og herskerambisjonene hjemme. Ser ut til at jeg må ta en prat med speilet...

For meg har det å tegne en sirkel og ta det derfra blitt ensformig, og dermed kjedelig. Det blir alltid til et hode - ansiktet til en karakter. Eller noe helt gresselig stygt! Det er spesielt da jeg heller må senke blyanten, roe ned, lukke øya og faktisk tenke på hva jeg kunne tenkt meg å tegne.


De to siste helgene har jeg vært bortreist - først på Bjerkely reunion (Folkehøyskoletreff), deretter på spontanreise til Bergen for å hilse på litt slekt. Det er dårlig stelt med ferier, og med påska booket til annen slekt så jeg mitt snitt til å hilse de andre før sommern. Whee! Eneste konsekvens er at det blir mindre tid til utarbeiding av blogginnlegg, tegneseriestriper og større prosjekter. Jeg vurderer å kutte ut fargeleggingen av Fattern & Meg slik at det blir mindre stress å lage og oppdatere ukentlig. Fargelegge kan jeg for så vidt gjøre senere hvis jeg vil. Dessuten, kanskje å lage striper i kun sort-hvitt vil utvide repertoaret mitt litt? Det er ikke så veldig kult å være avhengig av farger for å få en fungerende stripe...

Nåja. I det minste er jeg lykkelig!