Papirkutt!

Så var det en kjedelig helg i Finland, folk flest var bortreist og det var heller lite å ta seg til. Da trasket jeg en tur til et kjøpesenter som ligger kanskje 30 min unna der jeg bodde, og kjøpte en pakning med små, fargede kort. "Hva har jeg gjort", tenkte jeg. "Hvordan skal jeg bli kvitt alt dette?"

Det bar frem med kniv og skjærebrett. 

Noen av kortene jeg  lagde. For å bruke opp mest mulig papir, limte jeg svære biter av farger oppå hverandre. Det lilla regnbuekortet under, for eksempel; baksiden er helt rød, om du skjønner hva jeg mener. Det gjør seg ikke for portoen... Heldigvis var det kortet til en i klassen i Finland.

Tør du gjette hva dette er?

Det kortet jeg kanskje ble aller mest fornøyd med

I første støyten var det noe utfordrende å mekke figurer. Men jeg fikk raskt dreiesen på det!

Rota litt i barndommen - som en unnskyldning for å bruke glitter.
Jeg angrer ingenting.

Beste metode for å få brukt alle fargene var naturligvis å lage mange, mange regnbuer!

Muffinpause!

Videre beveget jeg meg over til mer kompliserte figurer. Bildet under er hvordan en figur så ut etter at jeg hadde klippet ut "mønsterets" ulike deler og bare lagt dem sammen som en test. Jeg glemte å ta bilde av den ferdige, så dette er alt jeg har...

Det nærmet seg finsk morsdag, og jeg ville forsøke på noe enda mer komplisert å sende til modern. Det begynner med en vanlig strektegning. Som eksempelet over viser, tegner jeg utifra strektegningen del for del (med beregning for hvordan deler skal limes sammen og dekkes av hverandre).

Videre kommer valget om man vil lage figuren speilvendt eller ikke - med mønsteret i boks gjør man akkurat som man vil, men å lage den riktig vei gjør det greiere å sjekke om bitene matcher tegninga. Jeg legger på de minste (og som regel øverste bitene) først. Det gjør det enklere å holde styr på hvordan biter skal ligge i forhold til tegninga. Etter mye klipping og liming ender man opp med noen få, store biter bestående av mange små. 

Mammen ble hjertens glad for å si det sånn!

Screentones og rasterark

...Er i grunn akkurat det samme. Da jeg skulle dobbeltsjekke at rasterark var det rette norske ordet for "screentone sheets", så jeg at de faktisk selger det over på Tegne.no. Jamenheisann! Så var det store problemet mitt i Finland at jeg ikke var i Norge og bare kunne få det tilsendt innenlands.

Nuja. Nok prat! Her kommer litt bilder!

Drakir og Kai!

Her er prosessen på den aller første tegninga jeg valgte å teste ut rasterark på. 

Tastet også pennesplitter i første omgang

Fylte inn sorte områder med pensel. 

Tid for moro!

I forbindelse med tegneserieprosjektet mitt måtte jeg naturligvis prøve ut rastere i tegneserieformat også. Det er ikke mye til vits, men jeg fikk både prøvd ut effektbruk og brukt opp de mest patetiske restebitene jeg hadde tatt vare på. I Finland kjøpte jeg flere bunker A4 tegnepapir med guidelinjer på, spesielt ment for tegneserier. Det er centimetermål i alle fire ender, som er veldig hendig og tidbesparende når du skal trekke opp disse linjene som skiller rutene fra hverandre. Overflaten kjennes litt som bristol board, er glatt og kjennes deilig å tegne på. Men forskjellen fra bristol board, er at papiret er betraktelig gulere! Jeg lurer på om det er del av årasken til at sidene mine ser litt mer harry ut enn jeg trodde når jeg skanner dem inn i høykontrast...

Jeg beklager engelsken her. Dette var noe jeg måtte vise til lærerne i Finland, så det virket som en god idé å gjøre det forståelig for dem også...

Jeg liker å tro at jeg foretrekker å tegne serier i A3 - men med tanke på framtiden og den usikre tilgjengeligheten på en A3-skanner, tenker jeg det er best å kjøre trygt. Det tar også mindre plass, i Finland var det helt håpløst å finne så mye som en mappe i A3-format! Så her blir det A4 fremover en god stund...

Men i neste uke finner vi frem noe annet! Jeg fikk det nemlig artig med å sende en del brev og lage kort og slikt av farget kartong. Noe av det ble ganske fint!

Skyldige fornøyelser: Japanpakke til Finland

Pakken var ikke imponerende svær da jeg fikk den.

Jeg kommer kanskje etter hvert til hvordan det var å studere ett semester ved Turku University of Applied Sciences/Turun Ammattikorkeakoulu, men for bare å få det unnagjort, vil jeg først gjennom et par gleder jeg skjenket meg under oppholdet.

I Finland dreide ett av "kursene" jeg tok, seg om å lage et selvstendig prosjekt. Jeg hadde veldig lyst til å lage en tegneserie med fokus på bruk av sort/hvitt, men ville også prøve ut såkalte "screentones".

De fleste kjenner nok allerede til min veletablerte holdning mot "manga", "manga-stil" osv. Men det som ikke vises like godt, er at jeg også har en viss fascinasjon for noe av teknikkbruken. Og alle tegneserier til side - jeg er veldig interessert i både japansk mat og språk. Spesielt mat.

Så, målet for mitt selvstendige prosjekt var å skulle lage en hvada, 20-ish siders tegneserie i sort/hvitt og screentones. Hvordan prosjektet gikk for seg kan jeg ta opp senere, jeg kom ikke langt med det. Det jeg fikk gjort, var å bestille meg et tegneseriesett slik at jeg kunne prøve ut hvordan det var å bruke tradisjonelle screentones, og se om jeg likte det. I tro om at "reisen" skulle bli kortere, stotret jeg meg omkring på tyske Amazon for å få bestilt dette settet. Da jeg siden fikk bekreftelsen på at pakken var sendt, ble det fort klart at slik var det altså ikke...


Tross at pakken var alt annet enn kortreist, er jeg storfornøyd!
Her følger en liten bildeserie med innholdet i settet jeg bestilte.

Nå i ettertid slår det meg at teksten her kanskje forteller hvordan esken skal åpnes...

De sløste i alle fall ikke med plassen

Merket er DELETER, og du kan få kjøpt sett i fire størrelser: Mini, Standard, Deluxe (over) og Special deluxe.
Jeg valgte DX-settet fordi det inneholdt penner, pensel og skjærematte. På bildet under ser dere en sammenligning mellom settene (screencap fra DELETER-katalogen)

Skal jeg være ærlig, tror jeg at enkelte butikker i f.eks Oslo kunne tjent rått på å selge disse settene, ettersom det er mer enn nok av de i norge som sikkert gladelig betaler for å leke "EKTE MANGAKA". Jeg liker ikke å handle på nett, og er gnien (og grinete) når det kommer til frakt (penger generelt...) 

- og vet forøvrig at disse settene ikke egentlig er så galt dyre. 

Det er bare at de er på andre siden av kloden. Og det blir litt penger.

Katalogen er fylt med særs sjarmerende engelsk

 

Skjærematte, tegneserieteknikkbok og et hefte med fargekart over alle farger til tusjene av sorten Neopiko-2. Siden japanerne elsker tegneserier, er teknikkboka naturligvis fortalt som en tegneserie - men alt er på japansk, så det lar seg ikke lese, haha.

 

Sort og hvitt blekk, kniv, pennesplitter, "tone hera", fineliner og Neopiko-2 Black.

Kniven og "tone heraen" er til bruk med tonene. Blekket er ikke vannfast, men tørker fort og er lett å bruke. Jeg setter pris på at blekket er lett å vaske bort fra pennesplittene, den perioden jeg forsøkte meg på indiablekk holdt jeg på å bli gaaal av hvor umulig det ble å rengjøre de stakkars pennesplittene. Men at blekket tåler vann, gjør at det bedre tåler å kjøres over av alkoholholdige tusjer! Og ærlig talt... hvor ofte dynker du blekktegningene dine i vann uansett?

   

Screentones instrukshefte, 5 ark "Jr.Screen" og tegneseriesider laget for å øve seg med tonene. Pysjt! Tenk å sløse toner med å øve seg på en ferdig tegning! Med øvesidene følger også forslag til hvordan de "ferdige" sidene vil se ut - men de foreslår helt andre toner enn de man får i pakken. Og igjen, kniven. Det følger med ekstra knivblader, som er riktig kjekt. Hvis man behandler kniven pent skal den holde ganske lenge, men siden jeg har mishandlet stakkaren med å kutte papir, har den ikke holdt seg så godt...

En bakside er størrelsen på arkene med toner. Jeg kan naturligvis forstå at de må være såpass små for å få plass i dette settet, men jeg vil mye heller ha normal "screen" i stedet for "Jr.Screen". For å si det slik, er det ikke mye toner igjen, heh heh...

 Så dette settet var jeg veldig fornøyd med! I neste uke tenker jeg å vise noen av de sakene jeg har laget med bruk av toner, med litt prosessbilder for å gjennomgå hvordan det går for seg. De mer datakyndige kan nok argumentere med at det er bortkastet tid å legge toner på tradisjonelt vis, men det er noe helt eget med det - det synes i hvert fall jeg.