Papirkutt!

Så var det en kjedelig helg i Finland, folk flest var bortreist og det var heller lite å ta seg til. Da trasket jeg en tur til et kjøpesenter som ligger kanskje 30 min unna der jeg bodde, og kjøpte en pakning med små, fargede kort. "Hva har jeg gjort", tenkte jeg. "Hvordan skal jeg bli kvitt alt dette?"

Det bar frem med kniv og skjærebrett. 

Noen av kortene jeg  lagde. For å bruke opp mest mulig papir, limte jeg svære biter av farger oppå hverandre. Det lilla regnbuekortet under, for eksempel; baksiden er helt rød, om du skjønner hva jeg mener. Det gjør seg ikke for portoen... Heldigvis var det kortet til en i klassen i Finland.

Tør du gjette hva dette er?

Det kortet jeg kanskje ble aller mest fornøyd med

I første støyten var det noe utfordrende å mekke figurer. Men jeg fikk raskt dreiesen på det!

Rota litt i barndommen - som en unnskyldning for å bruke glitter.
Jeg angrer ingenting.

Beste metode for å få brukt alle fargene var naturligvis å lage mange, mange regnbuer!

Muffinpause!

Videre beveget jeg meg over til mer kompliserte figurer. Bildet under er hvordan en figur så ut etter at jeg hadde klippet ut "mønsterets" ulike deler og bare lagt dem sammen som en test. Jeg glemte å ta bilde av den ferdige, så dette er alt jeg har...

Det nærmet seg finsk morsdag, og jeg ville forsøke på noe enda mer komplisert å sende til modern. Det begynner med en vanlig strektegning. Som eksempelet over viser, tegner jeg utifra strektegningen del for del (med beregning for hvordan deler skal limes sammen og dekkes av hverandre).

Videre kommer valget om man vil lage figuren speilvendt eller ikke - med mønsteret i boks gjør man akkurat som man vil, men å lage den riktig vei gjør det greiere å sjekke om bitene matcher tegninga. Jeg legger på de minste (og som regel øverste bitene) først. Det gjør det enklere å holde styr på hvordan biter skal ligge i forhold til tegninga. Etter mye klipping og liming ender man opp med noen få, store biter bestående av mange små. 

Mammen ble hjertens glad for å si det sånn!