Her er det jeg gjorde i løpet av de siste ukene i Finland denne våren.
Jeg jobbet mest med karakteren Ray på grunn av tegneserien jeg forsøkte å få laget, og gikk derfor
inn for å tegne han og andre relevante karakterer så fremt jeg fikk sjansen.
inn for å tegne han og andre relevante karakterer så fremt jeg fikk sjansen.
Selve oppholdet i Finland var ganske bra. Jeg tror ensomhet er vanlig blant utvekslingsstudenter - vanligvis funker det jo på den måten at en kommer på forelesninger uten å bli spesielt kjent med de lokale studentene. De man blir kjent med, finner man i så fall gjennom aktivitetstilbud. Selv da blir en mest kjent med andre utvekslingsstudenter. Som animasjonsstudent var jeg heldig - jeg og min utvekslingspartner fikk følge en animasjonsklasse hele semesteret. På denne måten ble vi godt kjent med våre medstudenter, som definitivt var min type folk.
Personlig anser jeg meg ikke som kompatibel med alle og enhver - for meg er det viktig at medmennesker kan akseptere mitt til tider krasse uttrykk, og skjønner at jeg ikke nødvendigvis er ute etter å virke truende eller provoserende. Jeg er opptatt av at en skal kunne ha sine personlige meninger i fred, uten å alltid måtte stilles anklagende spørsmål ved - bare fordi ens holdninger kanskje ikke er av de beste, mest etiske eller ideelle for samfunnet. - Så lenge en ikke går aktivt inn for å sette sine meninger i spill, synes jeg en skal få ha dem i fred. (Det er naturligvis litt mer komplisert enn som så... misforstå meg rett)
Animasjonsfolk er ordentlig greie med det. Ofte når jeg treffer folk som er totalt utenfor mitt felt (og vice versa) føler jeg det er vanskeligere å snakke om noe relevant. Men folk på animasjon (som jeg har møtt) er trivelige nerder med sin egen form for humor, og man kan samtale fritt om det meste. Jeg digget den finske klassen!
Selve skolen var OK. Kunstakademiet var bare en liten del av skolen i Turku. Det virket som at informasjon var stadig mangelvare, for sjelden var det at noen visste noe om hvor og når man skulle møte opp. Dette var problematisk for meg, for jeg var uten personlig datamaskin og hadde kun tilgang til denslags teknologi på skolen. For meg virket det til å være noenlunde kaos - det kan ha vært fordi kunstakademiet var i omadministrering eller noe slikt, jeg vet ikke. De drev og forberedte til flytting fra lokalet osv. Men planleggingen virket ikke alltid til å være max på plass - men jeg må få sagt - planleggingen der var langt bedre enn i Volda. I Finland var de i det minste konkrete på hva som skulle gjøres og hvordan.
Rent privat var våren 2015 en slitsom tid for meg. Jeg savnet naturligvis mine norske venner, og stadig så jeg andre få besøk av sine venner. Jeg er litt lei for at ingen har fått sett hvordan jeg hadde det i Turku. Turku var en ordentlig ok by, det hadde vært fint å få vist det til noen.
Personlig anser jeg meg ikke som kompatibel med alle og enhver - for meg er det viktig at medmennesker kan akseptere mitt til tider krasse uttrykk, og skjønner at jeg ikke nødvendigvis er ute etter å virke truende eller provoserende. Jeg er opptatt av at en skal kunne ha sine personlige meninger i fred, uten å alltid måtte stilles anklagende spørsmål ved - bare fordi ens holdninger kanskje ikke er av de beste, mest etiske eller ideelle for samfunnet. - Så lenge en ikke går aktivt inn for å sette sine meninger i spill, synes jeg en skal få ha dem i fred. (Det er naturligvis litt mer komplisert enn som så... misforstå meg rett)
Animasjonsfolk er ordentlig greie med det. Ofte når jeg treffer folk som er totalt utenfor mitt felt (og vice versa) føler jeg det er vanskeligere å snakke om noe relevant. Men folk på animasjon (som jeg har møtt) er trivelige nerder med sin egen form for humor, og man kan samtale fritt om det meste. Jeg digget den finske klassen!
Selve skolen var OK. Kunstakademiet var bare en liten del av skolen i Turku. Det virket som at informasjon var stadig mangelvare, for sjelden var det at noen visste noe om hvor og når man skulle møte opp. Dette var problematisk for meg, for jeg var uten personlig datamaskin og hadde kun tilgang til denslags teknologi på skolen. For meg virket det til å være noenlunde kaos - det kan ha vært fordi kunstakademiet var i omadministrering eller noe slikt, jeg vet ikke. De drev og forberedte til flytting fra lokalet osv. Men planleggingen virket ikke alltid til å være max på plass - men jeg må få sagt - planleggingen der var langt bedre enn i Volda. I Finland var de i det minste konkrete på hva som skulle gjøres og hvordan.
Rent privat var våren 2015 en slitsom tid for meg. Jeg savnet naturligvis mine norske venner, og stadig så jeg andre få besøk av sine venner. Jeg er litt lei for at ingen har fått sett hvordan jeg hadde det i Turku. Turku var en ordentlig ok by, det hadde vært fint å få vist det til noen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar