25. November var også Black Friday - og jeg er så heldig at jeg omsider har en jobb. Mindre heldig var det at jeg ikke fikk med meg noe festival den dagen på grunn av det. Enn så ny i bedriften, ble jeg også invitert på julebord lørdag. Så dessverre fikk jeg ikke med meg absolutt alt på festivalen, men det jeg FIKK med meg, fikk meg til å tenke.
Kort oppsummert var det hele svært inspirerende. Ved siden av å tilfredsstille min nysgjerrighet for hvordan enkelte så ut i virkeligheten, gjorde det å høre om alt det folk driver med svært inntrykk på meg. - Dette blir veldig meg-meg, men jeg føler at jeg burde få ræva i gir. Folk der ute oppnår og lager ting, mens jeg sitter på ræv hjemme uten å produsere noe som helst. Jeg vet at jeg kan. Så hvorfor gjør jeg det ikke?
Jeg har snakket om det før, og løsningen ligger rett foran meg; Jeg har for mange ting jeg vil gjøre på en gang, og får dermed ikke gjort noe. At jeg ikke kommer i gang, kan saktens unnskyldes med at jeg med tanke på jobb akkurat har snublet meg i den posisjonen at dagsrutinen kan fås på stell. Men ærlig talt: Få ræva i gir.
 |
| Lite stileksperiment som dukket frem i boka mi mellom foredrag. |
Ved slutten introduserte Kristian Hellesund meg til Elke Renate Steiner - hun var vel midtveis i foredraget sitt da jeg dukket opp, så jeg fikk ikke med meg alt. Hun, og samtlige andre gjester deltok på en tegneserieworkshop ledet av Kristian Hellesund. Uansett, hun fikk se det lille jeg hadde utstilt av tegneserier på festivalen; "Edward Rubikon: Levende Snø" - skrevet av Aleksander Kirkwood Brown og tegnet av meg i 2014. Jeg glemte naturligvis å ta bilde av selve veggen, men hun ga meg veldig positiv tilbakemelding på tegningene.
Jeg snakket med henne om hvor vanskelig jeg føler det er å skulle lage en fantasyserie - og bare generelt hvordan jeg som tegner føler at å skrive er den vanskelige delen. Det er slikt et dilemma: Jeg vil gjerne lage mine egne fortellinger, men jobber tydelig best når jeg lager noe for andre. Der nevnte Lise Myhre noe viktig i løpet av sitt intervju: Skrivesperre. Myhre fortalte at da hun først startet, hadde hun det ofte. Men etter hvert som hun skrev mer og mer, gikk det over.
Og det er dette jeg alltid kvier meg for å gjøre: Skrive. Ofte vil jeg tegne. Men jeg vet ikke hva. Som regel føler jeg at jeg vil tusje - men har ingen tegning klar til tusj, så da lager jeg en alt for løs og kronglete skisse - og resultatet blir forferdelig. Denne utålmodigheten tror jeg kun kan svekkes hvis jeg følger et faktisk manus. Ord gir meg et klarere bilde på hva jeg skal tegne - er det noe tisideren fra folkehøyskolen lærte meg, er det at hvert eneste steg er verdifullt. Man må bare gjennom det - og det skal helst være ordentlig før man går videre.
Jeg hilste på Tormod Løkling, da jeg ville spørre om det fantes mange forfattere der ute som jeg, som tegner, kunne oppsøke. Det er nok noen der ute, men av norske forfattere som skriver spesielt for tegneserier, virker det som at Aleksander Kirkwood Brown står litt for seg selv. Tormod foreslo da å kanskje spørre på Nettserier.no - og selvfølgelig, få opp egenaktiviteten.
Det er lenge siden nå, men jeg vet jeg har snakket litt om stil et par ganger tidligere. Jeg er usikker på hvilken stil som best passer til fremtidige tegneserier - men kanskje det er noe å tenke på etter å ha skrevet seg noe klart?
Så denne uka har jeg vage forhåpninger om å komme i gang med å skrive. Festivalen ga meg virkelig følelsen av å ville få ut noe. Jeg har bare, eh.. et par andre ting jeg må få gjort først. Hrrrk denne evige sirkelen av "skal bare" altså.
